Musikken har alltid vært en viktig del i et bryllup, både under seremonien og festen.
Fra gammelt av finner vi fra alle landsdeler i Norge at skulle det være noe til bryllup, måtte det en dugende spillemann til. Det ble spilt til dans, det ble spilt lydarslåtter under pyntingen av bruden, med gjestene som høytidelige tilskuere, det ble spilt på vei til kirken ( men spillemannen spilte ikke inne i kirken, her var ikke felen velkommen), og det ble spilt på hjemvei.

Brudedansen er forløper for vår tids brudevals:”Efterat Bordene vare tagne bort, begyndte Brudedansen. Kjøgemesteren havde Rangen til først at dandse med Bruden, og denne Dands bestod først i at de dansende gikk rundt Gulvet ligesom en Slags Polonaise, men sluttede med en Springdands.” (Anders Heyerdahl).

Bruremarsjen og brureslåtten tilhører en slåttegruppe som har vært knyttet til seremonielle anledninger, og er derfor funksjonell musikk. Brudemarsjen angir takten når brudefølget er på kirkevei, eller markerer åretaktene i brurebåten. Betegnelsen brureslått er mest alminnelig på vestlandet. I Hordaland har vi også en trommeslått-tradisjon. ”Trumba er eit gamalt instrument, mykje nytta i Hordaland. Her var det t.d. ikkje noko brudlaup aa rekna, utan det var trumbeslaaar tilstades jamsides felespelaren. Brudlaup utan trumba kalla dei ”hundasjaund”. Trumba hadde ikkje pietistane mot seg slik som fela. Det var heller so at dei vilde hava gjævaste tamburen til sine gilde.” (Hordaland folkeblad, 19.11.1924). Enkelte steder på vestlandet , var det skikk dersom man brukte båt til og fra kirken, at der på vei til kirken var en felespiller i brudens båt, og en tambur i brudgommens.

I dag er byllupsmarsjen svært viktig under et kirkebryllup når bruden går oppover kirkegulvet. Av de mest brukte bryllupsmarsjer i Norge er Mendelssohn Bartholdys bryllupsmarsj (fra 5.akt av En midtsommernattsdrøm), Wagners brudekor (fra 3.akt av Lohengrin) og Nordraaks Purpose (fra innledningen til Maria Stuart i Skottland). Ellers brukes en rekke ulike marsjer, både nye og gamle. Det er i dag også mange som ønsker å bruke marsjer fra folkemusikken. Eksempler på dette kan være Bruremarsj frå Øre og Jan Magne Førdes Bruremarsj.

Siren Steen, musikkavdelingen
siren@bergen.folkebibl.no

Introduksjon

Lenker

Lesetips

Dikt

Musikk

Skikker

Taler

Utdrikningslag

BERGEN
OFFENTLIGE BIBLIOTEK

Klikk på bildene for at få dem lesbare

Jens J. Gjertsen & Børrea Rosenkildes Bryllup
Bergen 1842