20. november 2008 er det 150 år siden forfatteren
og Nobelprisvinneren Selma Lagerlöf ble født. Vi har funnet
frem til noen utgivelser som kanskje gir et litt annet blikk både
på personen Lagerlöf og forfatterskapet hennes.
I:
«Om jeg nå skal si som sant
er (og jeg merker at det ikke er morsomt å skrive dagbok hvis
man ikke skriver sannheten), så hadde jeg nok hatt tid til å
skrive i går kveld, men det hadde skjedd meg ting som jeg kviet
meg for å skrive om.»
Vel, om Dagbok
for Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf forteller sannheten om Selma
Lagerlöf, fjorten år, skal vi ikke si for sikkert, også
fordi vi vet at den ble ført i pennen av en aldrende Lagerlöf
på begynnelsen av 1930-tallet. Likevel kommer leseren tett på
en ung jente som bobler over av fantasifulle utlegninger om alt og alle
omkring henne. Hun legger heller ikke skjul på at hun allerede på
dette tidspunktet nærer forfatterambisjoner: «Det gjør
ingenting at han er forlovet, for jeg skal bli forfatterinne, og jeg vil
ikke gifte meg, verken med ham eller noen annen(…)»
Selma Lagerlöf var halt fra hun var lite barn, og i boka følger
vi henne under et lengre treningsopphold i hovedstaden. Den unge Selma
opplever litt av hvert i Stockholm, og hun opplever det sterkt, slik at
tanken på andre ting lett forsvinner:
«I slutten av mai skulle jeg få
reise tilbake til Mårbacka. Jeg hadde hatt tankene mine et annet
sted, jeg hadde nesten glemt at Mårbacka fantes. Tenk så
godt det var at tante Lovisa var kommet til Stockholm, så Mårbacka
oppsto i tankene mine igjen! Der skulle jeg glemme alt som hadde gjort
meg bedrøvet, der skulle jeg atter blit lykkelig og glad, for
på Mårbacka, der fantes ingen sorger.»
Dagbok for Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf er
tredje bok i Lagerlöfs erindringsbøker fra barndommen som
alle nå er kommet på norsk takket være Per Qvales oversettelser.
Den kan fint leses uavhengig av det to foregående, som for øvrig
heter Mårbacka
og Et
barns memoarer.
II:
Selma Lagerlöf var sterkt knyttet til Mårbacka, og selv om
barndommen der for det meste var sorgløs, måtte hun i 1880-årene
se barndomshjemmet og eiendommene bli auksjonert bort, på grunn
av økonomiske vanskeligheter i familien.
Etter at Selma Lagerlöf hadde mottatt Nobelprisen i litteratur i
1909, fikk hun endelig råd til å kjøpe tilbake Mårbacka
og eiendommen rundt. Ti år senere satte hun i gang med en storstilt
restaurering og ombygging av gården, fra en vanlig rødmalt
gård til en overdådig gul herregård i karolinsk stil,
helt etter Lagerlöfs egne ønsker.
I boka Behind
Straight Curtains (2007) undersøker den svenske arkitekturforskeren
Katarina Bonnevier blant annet Lagerlöfs overdrevne «bekledning»
av Mårbacka i en stilart som henleder tankene på svensk stormaktstid
og militant maskulinitet. I teksten «Dresscode.
Herrgård» skriver Bonnevier om prosjektet sitt at hun
undersøker «arkitektur som ett slags iscensättningar
som skapar nya betydelser. Jag gillar teatral arkitektur som bygger på
drömmar om förändring.»
Bonnevier peker på et annet viktig poeng i forhold til ombyggingen:
«Den listiga transformationen av Mårbacka gjordes inte
bara för att manifestera Lagerlöf som en av Sveriges mest lästa
och kända författare, den drevs av en längtan att möjliggöra
ett samliv med Valborg Olander.»
Körkarlen
fra 1920, som er en filmatisering av Lagerlöfs fortelling med samme
navn, er en av flere nyrestaurerte svenske stumfilmklassikere som ble
lansert på DVD i 2007. Selv om historien er så tragisk sosialrealistisk
og oppbyggelig at den i sin tid ble brukt som opplysningsfilm av både
avholdsbevegelsen og Frelsesarmeen, er filmen absolutt verdt å bruke
tid på. Filmteknisk utgjør den et høydepunkt i tidlig
svensk filmhistorie. Det er en egenartet opplevelse å se stumfilm
og merke at man hører dialogene for sitt indre øre likevel.
Regissør Victor Sjöström hadde enorme utfordringer i
forhold til Lagerlöfs historie som består av flere lag av fortellinger,
og ikke minst det faktum at både Døden selv og døde
mennesker opptrer og agerer blant menneskene. Sjöström spiller
for øvrig selv en av hovedrollene, som den bitre og mannevonde
fylliken David Holm.
Det fantastiske lydsporet som følger filmen er komponert av Matti
Bye, og ble første gang fremført live på en visning
av filmen i Stockholm i 1998. Særlig lyden av Körkarlens, altså
Dødens vogn sitter i kroppen lenge etterpå.
Også Mauritz Stillers filmatisering av Lagerlöfs Gösta
Berlings saga (1923-24) er nå tilgjengelig i nyrestaurert versjon.
Hovedrollen som den forfyllede presten Gösta Berling spilles av Lars
Hanson, og dette var dessuten filmen som ga Greta Garbo sitt gjennombrudd
som skuespiller.