JULEFILMER FOR ENHVER SMAK

Alle har vel sin favoritt, men her er noen tips til å bygge opp forventningene mens man venter på den store høytiden. Finn fram pledd, marsipan og mandariner og stress ned!


Den gode julefølelsen

It's a Wonderful Life 
Frank Capra, USA 1946

Clarence: "Strange, isn't it? Each man's life touches so many other lives. When he isn't around he leaves an awful hole, doesn't he?"

Filmen som ved en tilfeldighet ble en juleklassiker byr på god moral og rettferdighet. "It's a Wonderful life" blir sett på som den ultimate klassiske amerikanske julefilmen. Filmen hadde premiere første juledag 1946, og ble regissert av en av de mest kjente amerikanske regissørene på den tiden, Frank Capra. 

George Bailey er på randen av selvmord. Hele livet har han jobbet hardt for å støtte sin familie og sine venner. Hans egne drømmer har alltid måtte vente. Nå er bedriften hans på randen av konkurs, og på selveste julekvelden fyllekjører han til nærmeste bro, fast bestemt på å gjøre slutt på det hele. Et møte med skytsengelen Clarence endrer det hele. George får se hvordan den lille byen Bedford Falls vil blir dersom han forsvinner, nemlig et fordervelsens sted regjert av den usympatiske forretningsmannen Potter. På denne måten innser George at han har betydd mye for sitt hjemsted. 

George er en typisk Capra-figur; rettferdig, prinsippfast og modig. Capra ble ofte kritisert for å lage stereotype karakterer. Dette har nok sin forklaring i at Capra var krigskorrespondent i den amerikanske hærens filmavdeling i Europa. Han kom tilbake til USA i 1945, nedbrutt av krigens grusomheter, og han ønsket å framheve de gode verdiene. 

Filmen ble ingen publikumssuksess i 1946, men på 70-tallet fikk den en renessanse. Et lite amerikansk tv-selskap var på jakt etter en film med referanser til julehøytiden. Visningsrettighetene til It's a Wonderful Life var nettopp blitt frigitt. Filmen om hvordan det enkelte menneske kan gjøre en forskjell ble en suksess og måtte gjentas årlig. 
Garantert en film som får fram den gode julefølelsen.

Ingen jul uten klassikerne

Karl-Bertil Jonssons julaften
Per Åhlin, Sverige 1975

Juleånden når nye høyder når Robin Hoods ideologi skal praktiseres av svensk 14-åring.

Karl-Bertil Jonsson har julejobb på posten, hvor han sorterer pakker og brev mens han drømmer om sin store helt Robin Hood. Det er mye urettferdighet i verden, tenker Karl-Bertil. Han observerer hvordan de rike får mengder med store, fine pakker. Men hvordan vet han at pakkene er til velstående mennesker? Jo, han sjekker navnene i noe som heter ”taxeringskalendern”, der han kan ha se hva mottakerne tjener. Han bestemmer seg for å gjøre som Robin Hood, nemlig å ta fra de rike og gi til de fattige. Et hemmelig prosjekt settes i gang, og Karl-Bertil begynner å samle julegaver for å dele ut til byens fattige.

Denne animerte klassikeren er fast tradisjon både på svensk, dansk og norsk tv på julaften. Klarer du ikke vente til den store dagen kan du låne den på biblioteket.

Fanny og Alexander
Ingmar Bergman, Sverige 1982

Oscar: "Där ute finns den stora världen, och ibland lyckas den lilla världen spegla den stora världen, så att vi förstår den lite bättre"

Fanny og Alexander var Bergmans siste langfilm, og er en hyllest til teatret. Det er få filmer som kan holde kvaliteten og spenningen i over tre timer, men dette er et unntak.

Handlingen foregår i en svensk småby i 1906-1907. Enken Helena er den velstående familien Ekdahls overhode. Hun har tre sønner. Oscar er gift med Emilie, og sammen har de tiåringen Alexander og den noe yngre Fanny. Familien driver et teater, og nå er de samlet for å feire tradisjonell jul. Den muntre julefeiringen endrer seg drastisk da Oscar faller om under en prøve på Hamlet, og dør etter en tids sykeleie. Etter kort tid gifter moren Emilie seg med biskop Edvard Vergerus, noe som gir store forandringer for søsknene. De misliker stefaren sterkt og den strenge livsførselen som regjerer i bispegården. Alexander irriterer stefaren med sin livlige fantasi og kontrasten til livet i familiens Ekdals hus er stor, noe som Bergman også viser rent stilmessig. Emilie innser at hun har gjort en stor feil, men har ingen mulighet å komme seg ut av ekteskapet. Skiller hun seg, vil biskopen overta barna.

Dette er ikke en ren julefilm, men det er gjennom julefeiringen at vi blir presentert for de forskjellige karakterene; deres roller og livsløgner. Filmen har også et spennende innslag av magisk realisme. Alexander ser sin døde far flere ganger, og parallellen til Hamlet er tydelig. Filmen fikk hele fire Oscars, og blir sett på som et av Bergmans store verk.

Julespøkelser på høylys dag

A Christmas Carol
Clive Donner, USA/UK 1984

Tre spøkelser vil omvende en sur gammel grinebiter som bare tenker på penger. De må bruke harde skyts for å komme i mål.

Ebenezer Scrooge er en forhatt og bitter forretningsmann som setter hardt arbeid og sparsommelighet høyest i verden. Pengene han tjener skal spares, og hvertfall ikke brukes. Når julen kommer med sitt budskap om å dele og være barmhjertig, blir Scrooge i ekstra dårlig humør. Hans iskalde hjerte banker slett ikke for denne høytiden, det er noe sludder og vås synes han. Men Scrooge kan da ikke alltid ha vært slik? Han har vært barn som alle oss andre, og da likte han vel julen? Hvordan har han blitt slik en fæl mann? Den gamle mannen får hjelp av tre spøkelser for å møte seg selv i døren. De kommer fra fortiden, nåtiden og fremtiden, og bringer Ebenezer Scrooge frem til sannhetens time.

Julehatere er et yndet tema i mange filmer, og som oftest blir disse haterne omvendt. Men de må gjennom en forvandling først. De må lære å sette pris på julens verdier. A Christmas Carol er basert på en fortelling av Charles Dickens, og den er filmatisert i mange ulike versjoner. I denne utgaven er det den dyktige skuespilleren George C. Scott (kjent blant annet fra Dr. Strangelove) som spiller Scrooge. En ny versjon av A Christmas Carol kan du se på kino nå, med Jim Carrey i hovedrollen.

Kanskje kommer julen?

The Nightmare before Christmas
Henry Selick, USA 1993

Santa: "Haven't you heard of peace on earth and goodwill toward men?"

I dystre Hallloween-Town og sukkersøte Christmas-Town har innbyggerne hver sin oppfatning av hvordan julen skal foregå.

I denne animasjonsfilmen har hver helligdag sin egen by. I Halloween-Town regjerer gresskarkongen Jack Skellington hvor innbyggerne har en hovedbeskjeftigelse: å skape grøss og gru som eksporteres til den virkelige verden. 

Men rutinearbeidet kjeder Jack, og han begir seg ut på vandring. Tilfeldigvis havner han i Christmas-Town hvor det er lek, lykke og glede. Tilbake i sin egen by bestemmer Jack at hans by skal ta seg av julefeiringen dette året. Julen skal forbedres, noe som viser seg å gi en svært uortodoks feiring. Han kidnapper Julenissen og inntar selv rollen som nisse. Dessverre har ikke Jack helt forstått nissegjerningen. 

Filmen er inspirert av gotisk skrekkfilm, amerikansk populærkultur og musikalen, noe som skaper et ganske uvanlig resultat. Tim Burton begynte å jobbe med ideen da han var ansatt i Disney på 80-tallet. Etter suksessen med Batman i 1989 fikk han anledning til å produsere filmen. Filmen er således en Disney-produksjon, men er så lite Disney-aktig som tenkes kan. 
Guffen og morsom animasjon som ikke passer for de helt yngste.

En kriminelt god jul

Hercule Poirots jul
Andrew Grieve, UK 1995

Hercule Poirot: "Chief Inspector, you have been thinking again. I have warned you of this before"

Uansett årstid, Hercule Poirot får alltid et mysterium å løse.

Poirot gleder seg til å tilbringe julen alene med en god bok og belgisk sjokolade, men slik blir det selvsagt ikke. Han blir invitert av den gamle og skrøpelige Simeon Lee til å tilbringe julen på Gorston Hall. Etter å ha mottatt seks diamanter fra sitt museum i Sør-Afrika, tror Lee at hans liv er i fare. Poirot bestemmer seg for å reise. På godset samles familiemedlemmene for å feire jul. En kveld blir Lee funnet drept, og diamantene er forsvunnet. Det viser seg at flere av familiemedlemmene har et motiv for å få den gamle av veien. 

I kjent stil løser Poirot mysteriet sammen med inspektør Japp, som i denne filmen også får sjansen til å utveksle mer eller mindre vellykkede julegaver. Jul eller påske, et krim-mysterium er alltid god underholdning.




Grønn julemoro

How the Grinch Stole Christmas
Ron Howard, USA 2000

The Grinch: "Are you having a holly, jolly Christmas?"

Julen er en søt tid for mange, men ikke alle er like begeistret for pepperkaker, røde sløyfer og grantrær. Det er vanskelig å unngå julen, den er liksom overalt. Kanskje man rett og slett kan prøve å stjele den?

Den grønne Grinchen vil gjøre akkurat det, stjele julen. Han er et artig vesen som bor litt utenfor byen Who-ville. Eller, artig og artig. Faktisk så er han kjempesur! Byen er nemlig helt vill etter jul og alt som har med jul å gjøre, men det er altså IKKE Grinchen. Han hater jul. Derfor prøver han å ødelegge så mye han kan for alle juleelskerne. Og den største ødeleggelsen planlegger han å legge til selveste julaften. Men hvorfor hater Grinchen julen så mye? Og klarer han å stoppe julen i Who-ville? 

 

Tårer, traumer og godt skuespill

Når nettene blir lange
Mona J. Hoel, Norge 2000

Med fjorten store og små familiemedlemmer samlet i en liten, iskald hytte er det klart for tvungen, norsk julekos.

Hoel tar fatt i den allmenne oppfatningen om at julen skal tilbringes i koselig samvær med familien, og at man skal vise optimalt med forståelse og toleranse. Slik er det dessverre ikke.
I denne filmen begynner det hele bra, men i den snart dukker skjelettene fram fra skapet. Mens far tyr til flasken forsøker mor å opprettholde fasaden. Filmen ender opp med en julemiddag som man håper å aldri få oppleve. 

Filmen kan godt vies litt oppmerksomhet siden det er landets første helaftens dogmefilm, laget med håndholdt kamera, uten kunstig lyssetting og sminke. I denne settingen er disse virkemidlene svært vellykket. Det er klaustrofobisk og ubehagelig, men også komisk. Skuespillet er glitrende, spesielt imponerer Svein Scharffenberg som den alkoholiserte faren. 

Lappetepperomantikk

Love Actually
Richard Curtis, UK 2003

Mia: "I'll just be hanging around the mistletoe, hoping to be kissed."

Kjærligheten blir ikke mindre komplisert selv om det nærmer seg jul. Håpet om at det skal ordne seg til høytiden er nok likevel til stede.

Filmen følger flere mennesker i ukene før jul i London. Felles for dem alle er at de har problemer med kjærligheten, og som vi kjenner fra andre filmer som f.eks. Short Cuts flettes de enkelte historiene sammen. Statsministeren som faller for en av sine ansatte, en forfatter som har rømt fra et ødelagt forhold, et ekteskap som holder på å gå i oppløsning, en gutt prøver vinne den mest populære jenta på skolen, en far som forsøker å bli kjent med sin sønn på nytt, avstandsforelskelse og en avdanket rockestjerne med ambisjoner om et comeback. Her er kjærlighet i alle varianter. 

Sammen med kjappe replikker, humor og gode skuespillere blir det den perfekte underholdningsfilm, kanskje spesielt for den kvinnelige seer. Tross temaet unngår den å bli alt for sentimental. 

Tekstansvarlig: Birgit Westermann, Galleri og Vibeke Garrod, Barneavdelingen