Hvor kommer vi fra?

Lars Fr. H. Svendsen
Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen
Universitetsforlaget 2001

”Etter min mening er den utbredte biologismen i samtiden den største trusselen mot oppfatningen av mennesket som et moralsk ansvarlig vesen som er forpliktet overfor sine omgivelser. Hvis biologene sitter med nøkkelen til å forstå mennesket som handlende vesen, vil all moral være illusorisk, og det moralske onde vil bli redusert til det naturlige onde.”

Lars Fr. H. Svendsen er filosof ved Universitetet i Bergen og han har skrevet flere bøker om aktuelle temaer, og akkurat nå finnes det knapt noe mer aktuelt enn synet på genetikkens muligheter og problemer. Det kan virke så besnærende å vise til genene våre for å forklare alt, og Svendsen diskuterer her om biologi fratar mennesket dets moralske ansvar for sine handlinger.

Hvor mye kan biologien tilføre vår forståelse av mennesket og menneskets handlinger og moral? Mens alt kunne tilskrives miljø og sosiale forhold i en periode, ser det nå ut til at en havner i motsatt grøft, at alt kan forklares ved hjelp av gener og fysiske prosesser. Hvordan det påvirker alle som har med mennesker med psykiske problemer eller atferdsproblemer, er noe av bakgrunnen for boken. Når vitenskap opphøyes til ideologi er det farlig – det har verden sett før. Å hevde at mennesket er et resultat av gener og fysiske prosesser alene, vil si at det kan fraskrive seg et moralsk ansvar for egne handlinger, og da er biologi blitt biologisme, og en vitenskap er blitt en ideologi. Det er et særtrekk ved mennesket at det kaster seg over nye ting eller oppdagelser og lar seg rive med i en sånn grad at en mister, helt eller delvis, perspektivet. I fascinasjonen over det nye forklares alt sett fra det nye ståstedet, og en mister helheten av syne.

Naturen er i utgangspunktet verken ond eller god, den bare er. Mennesket derimot, handler ut fra samfunnets normer og regler, ut fra egeninteresse, og i noen tilfelle også med uegennyttige motiver. Moral er en skiftende størrelse, men et samfunn helt uten normer kan ikke tenkes. Er uegennytte også genetisk betinget, ved at det tjener samfunnet og dermed også hvert enkelt menneskes behov? Hvor langt kan biologien forklare menneskets handlinger? Hva med vold og aggresjon, er det kun uttrykk for gener og dermed burde gi full frifinnelse for utøveren av volden? Genetisk endring går uhyre sakte, så rent biologisk er vi fortsatt steinaldermennesker, og det brukes for alt det er verdt, i bøker og debatter om kosthold og likestilling mellom kjønnene, men den kulturelle/sosiale endring går veldig raskt, og ethvert menneske som kjenner normene i sitt eget miljø, vil vite at det skaper reaksjoner dersom normene brytes.

Tekstansvarlig: Elin Huseby, Hovedutlånet
© Bergen Off. Bibliotek

Sist oppdatert 12.02.2009