Nettbiblioteket - Festtaler - for enhver anledning

Du kjenner panikken. I år er det din tur å holde velkomsttalen, eller du er junior som er utpekt til å holde tale for damene. For noen dager siden ble det klart: Takk-for-maten-talen fikser vel du? Vi er inne i tiden for å slå på glasset. Du tar opp fuskelappen der det står: ”Mine damer og herrer. Jeg er ingen stor taler.” Resten er hvitt. Alle de snertne formuleringene, alle de små morsomme episodene, alle de halvgode vitsene til Nilsen ser ut til å være skrevet med usynlig blekk, og lar seg ikke fremkalle i stundens alvor. Men fortvil ikke. Vi har førstehjelp så det monner. Det gjelder bare å forberede seg ørlite.

808.5 er ditt lille mantra. Denne pin-koden i vår hyllesortering guider deg rett til Festtaler for enhver anledning. Som nærmeste hyllenabo finner du metervis med bevingede ord. Men husk: Det kan bli for mye Møllers tran. Selv om du nå har lært å tale meget elegant, og responsen i forsamlingen absolutt sitter, må du begrense deg til maks fem minutter – om du må skrote aldri så mange bevingede ord. Eller for å si det med et kinesisk ordtak: ”Velsignet være den som holder korte taler, han skal vi be om å komme igjen.”

Vi sveiper så vidt innom en konkret bok: ”Takk for maten”, av Steinar Bø. Bø lar oss få en kulturhistorisk vandring rundt bordets gleder, og har samlet en del passende sitater, anekdoter og historier som kan krydre talen. ”Vi er kanskje villige til å fortelle en historie to ganger, men aldri villige til å høre den mer enn en.” Det lønner seg å være selektiv i utvelgelsen. En liten englehistorie kan kanskje være aktuell? Englevann er den delen av alkoholen som fordamper under lagring. De aller festligste englene skal befinne seg over Skottland.

Du merker kanskje at dette emnet bør gå mot en avslutning. Vi har tatt nok av din oppmerksomhet. ”Takk-for-maten-talen må være som den beste dessert: Kjærkommen, forfriskende og hurtig avsluttet.” Dette er noe upresist i forhold til talens lengde, men vi har selvsagt en egnet oppskrift: ”En tale etter en middag bør være som en kjole; lang nok til å dekke poenget og kort nok til å være interessant.”