H. C. Andersen 1805 - 2005

H. C. Andersen 02.04.1805 – 04.08.1875

"Mit Liv er et smukt Eventyr, saa rigt og lyksaligt!"

(den første setningen i H. C. Andersens selvbiografi ”Mitt livs eventyr”)

Den 6. september 1819 står en tynn ranglete gutt utenfor Vestporten i København. Utover en ransel med sine få eiendeler i har gutten intet, bortsett fra et ufravikelig mål om en dag å stå som skuespiller på scenen i Det kongelige teater.

Hans fattige overtroiske mor gir gutten lov til å reise fra hjembyen Odense på Fyn, etter at en spåkone har spådd at byen engang skal bli opplyst til hans ære. Den 14-årige farløse gutten er utstyrt med en usvikelig tro på sine egne evner, en stor porsjon stahet og en forunderlig evne til å gjøre inntrykk på innflytelsesrike mennesker. Gode egenskaper å ha ved inngangen til romantikkens gullalder hvor man satte pris på en original natur.

Han tramper bokstavelig talt inn i de besteborgerlige københavnske hjem til folk han mener kan ha betydning for hans karriere. Dikteren Mathias Thiele får en dag, da han sitter og renskriver noen sanger, uventet besøk. Etter en kraftig banking på døren kommer en gutt med et besynderlig utseende inn. ”Må jeg få den ære å uttale mine følelser for skueplassen i et dikt som jeg selv har skrevet” sier han og begynner å deklamere et dikt før Thiele får tid til å svare. Uten noen form for overgang fremfører han en scene fra Adam Oehlenschlagers ”Hagbarth og Signe”, hvor han spiller alle rollene selv. Han avslutter med et teatralsk bukk og forsvinner ned trappene uten et ord. Tilbake sitter Thiele stum, overrumplet og betatt.

Anne Margrethe Schall, som er den ledende danserinnen på den tiden, får et likende besøk.
Her fremfører gutten, etter å ha tatt av seg sine store, hullete støvler, partiet til den kvinnelige hovedrollen i et populært syngespill ”Cendrillion” som han selv hadde sett i Odense. Med stor innlevelse gjengir han replikker og dansetrinn fra stykket, mens han bruker sin lue som tamburin. Vettskremt av hans primitive, klossete gjengivelse av en klassisk ballerinarolle får madam Schall ham på dør, overbevist om at gutten er gal. Han takker henne med tårer i øynene og tilbyr å løpe ærender for henne i fremtiden hvis hun vil hjelpe ham.

En dag oppsøker han Giuseppe Siboni som er direktør for Det Kgl. Teaters syngeskole. Han har et middagsselskap hvor bla. forfatteren Jens Baggesen og komponisten C. E. F. Weyse er til stede. Her fremfører den høye, tynne gutten et sammensurium av sang, drama og dikt for de målløse middagsgjestene, men gjør inntrykk. Jens Baggesen foreslår at man samler inn penger for at gutten kan få undervisning i tysk og dannelse som en forutsetning for å komme inn på Det Kgl. Teater. Siboni tilbyr å gi ham sangundervisning, noe som må oppgis da gutten kommer i stemmeskifte.

Slik blir han kjent og vekker oppsikt i den københavnske kunstnerkrets. 14 - åringen har en forbløffende sans for å påvirke de rette menneskene til rett tid, og han bruker sin fattige og ulykkelige barndom til å bygge opp under forestillingen om å være en ”naturens sønn” med skjulte kunstneriske evner. Alt i tråd med tidsånden som hersker.
”Et eiendommelig naturbarn må jeg ha vært, en ganske egen åpenbarelse, for ikke å si fremtoning” skriver han senere i sine erindringer.

H. C. Andersen kommer inn på Det Kgl. Teaters elevskole hvor han blir mobbet og ydmyket av så vel lærere som elever på grunn av sine lange ustyrlige lemmer. Han får dog et par mindre roller som statist. Han medvirker i Galeottis ballet ”Nina”, hvor han opptrer i lange røde strømper og tynne ballettsko. Senere opptrer som troll i balletten ”Armida” uten særlig hell, men ser for første gang sitt navn på trykk i programmet til forestillingen. Det blir snart klart at H. C. Andersen ikke eier talent verken som skuespiller, sanger eller danser og han blir i 1922 utstengt fra elevskolen på teateret.

Det er harde tider for en fattig gutt og han gjør et forsøk på å opprettholde livet ved å gå i snekkerlære. Madam Hermansen, som han bor hos, skaffer ham denne plassen, men han blir trakassert så grovt av de eldre svennene at han slutter og lever av almisser.

Han har dog på ingen måte tenkt seg å oppgi sitt forsett om å spille en betydningsfull rolle i det danske kulturliv. Kan han ikke selv stå på scenen, kan han skape det som skal fremføres.

Han sender anonymt manuskripter til tragedier, komedier og syngespill til Det kgl. Teaters direksjon, bla. ”Røverne i Vissenberg” som er inspirert av et lokalt folkeeventyr. Stykket blir blankt avvist og betegnet som ”aldeles uegnet for skueplassen”. Det anerkjente tidsskriftet ”Harpen” antar likevel en scene fra stykket, som trykkes på forsiden. Samtidig har H. C. Andersen sendt et nytt stykke ”Alfsol” til Det Kgl. Teater. Dette blir også avvist og er i følge sensorene en samling av ”ord og tirader uten dramatisk handling, uten plan og karakter”.
Med sin anmassende oppførsel og sin pågående fremferd blir H. C. Andersen karakterisert som ”den gale fynbo”.

Han får via kontakter til tidsskrifter, kritikere og omtaler av det avviste stykket satt press på direksjonen ved Det Kgl. Teater.
Dessuten er det ikke alle som er like kritiske til ham. Størrelser som Adam Oehlensschlager, Danmarks fremste forfatter på den tiden, og dikteren B. S. Ingemann ser at det bor noe i gutten.

Den 6. september på 3 årsdagen for hans ankomst til København bestemmer styret for Det Kgl. Teater å tilby Hans Christian Andersen en kostnadsfri utdannelse, kost og logi, gjennom en innstilling til Kong Fredrik VI . Formålet er å få den unge mann bort fra ”den litterære avvei” han var slått inn på og å gjøre ham til en nyttig borger. Han blir innkalt til neste styremøte og her tar han i mot gratis skolegang med takk og bukk.

På teaterdirektør Jonas Collin sin anbefaling blir han sendt til Slagelse Latinskole som ledes av den tyranniske rektor Simon Meisling.
Oppholdet blir i perioder ganske forferdelig og et stort martyrium for Andersen, som opplever latterliggjørelse og verbale overfall fra den brutale rektor.

Alle forsøk på å stagge hans skrivekløe er fåfengt selv om han får forbud mot å dikte. Han kaller selv denne trangen til å skrive for Rimedjevlen, en trang han verken kan eller vil undertrykke. ”Dikter eller intet” skriver han kategorisk i sin dagbok. Han skriver rundt femti dikt i det skjulte under sin skolegang.

Han har også planer om å utgi sin første bok ”Ungdoms-Forsøk” , hvor han selv har tenkt seg å være forfatter, forlegger, anmelder og distributør av sin egen bok. Et ambisiøst foretak som ender med at boken blir trykt men ikke selger til andre enn dem som ved subskripsjon har sikret seg et eksemplar. Boken blir skrevet under pseudonymet Villiam Christian Walter. Dette navnet er ikke tilfeldig valgt for bak pseudonymet skjuler seg William Shakespeare (Villiam) Christian (ham selv) og Walter Scott (Walter), så man kan ikke si at den unge mann setter sitt lys under en skjeppe. Boken blir aldri anmeldt men blir forsøkt tiet ihjel.

Skolegangen blir avbrutt da forholdet mellom H. C. Andersen og rektor Meisling blir for anstrengt og avsluttes av Ludvig Christian Müller en privatlærer som får stor innflytelse på Hans Christian. I 1928 får han sin studenteksamen med nest beste karakter og består Universitetets adgangseksamen. Samtidig gir hans velgjører og farsfigur Jonas Collin ham sin velsignelse til å skrive med ordene ”Gå De nå i Guds navn den vei de visst er skapt for, det blir visst det beste”

1829 blir et stort år for H. C. Andersen. Han debuterer ”ordentlig” med boken ”Fodreise ”, et storslått stykke romantisk litteratur, som handler om tilblivelsen av en dikter. Boken høster gode kritikker. Mindre heldig er han med sin debut som dramatiker. Vaudevillen ”Kjærlighed på Nicolei tårn” , som H. C. Andersen skriver på 8 dager, blir kun oppført på Det Kgl. Teater 3 ganger og får en lunken mottakelse.

Men likevel. 10 år etter sin ankomst til Kongens København som en fattig skomakersønn, har han fått en utdannelse, har de fremste representanter for dansk åndsliv i sin omgangskrets, har oppnådd sin drøm om en plass på Det Kongelige Teater og er en kritikerrost forfatter.

Se det var litt av et eventyr!

Og det var hans eventyr som skulle sikre ham en plass i verdenslitteraturen.

Selv om H. C. Andersen skrev 6 romaner, 3 selvbiografier, 5 reisebøker, 30 teaterstykker og over 1000 dikt og sanger, var det eventyrene som gjorde ham berømt.

Han skrev rundt 160 eventyr. Den første utgivelse fra 1835 ”Eventyr for barn” fikk massiv kritikk i Danmark. Kritikken gikk på hans barnslige fremstillingsmåte, hvor han i stor grad brukte det muntlige språket. Han ga barn aktive og selvstendige roller og ga uttrykk for at barndommen hadde en egenverdi, noe som på den tiden ikke var gjort i samme utstrekning.

E tidlig eksempel på dette kan man finne i hans dikt fra 1828 ”Det døende barn”, hvor han for første gang lar barnets stemme komme til uttrykk:

Det døende Barn

Moder, jeg er træt, nu vil jeg sove,
Lad mig ved dit Hjerte slumre ind;
Græd dog ei det maa Du først mig love,
Thi Din Taare brænder paa min Kind.
Her er koldt og ude Stormen truer,
Men i Drømme, der er Alt saa smukt,
Og de søde Englebørn jeg skuer
Naar jeg har det trætte Øie lukt.

Moder, seer Du Englen ved min Side?
Hører Du den deilige Musik?
See, han har to Vinger smukke hvide,
Dem han sikkert af vor Herre fik;
Grønt og Guult og Rødt for Øiet svæver
Det er Blomster Engelen udstrøer!
Faaer jeg ogsaa Vinger mens jeg lever,
Eller, Moder, faaer jeg naar jeg døer?

Hvorfor trykker saa Du mine Hænder?
Hvorfor lægger Du din Kind til min?
Den er vaad, og dog som Ild den brænder,
Moder, jeg vil altid være din!
Men saa maa Du ikke længer sukke,
Græder Du, saa græder jeg med Dig,
O, jeg er saa træt! – maa Øiet lukke –
– Moder – see! nu kysser Englen mig!

H:C. Andersen fikk sitt store gjenneombrudd i Tyskland, men snart tok også danskerne ham til sitt hjerte. Med eventyr som ”Keiserens nye klær”, ”Den lille havfrue” og ” Den grimme ælling” som fortalte historien om hans harde vei til anerkjennelse, la han snart Europa og Amerika for sine føtter.

På sine 29 utlandsreiser var han gjest hos konger og fyrster og hadde bekjente som Alexander Dumas, Victor Hugo, Franz Lieszt, Charles Dickens, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg som tonesatte 16 av hans dikt.

I 1867 gikk spåkonens spådom i oppfyllelse da han under et stort fakkeltog ble utnevnt til æresborger i sin fødeby Odense. Han ble tildelt titler og ordner både i Danmark og i utlandet.

Det er skrevet og spekulert mye omkring hans kjærlighetsliv og legning. Det hersker liten tvil om at han hadde platoniske kjærlighetsforhold til begge kjønn, men han forble ungkar og levde et liv uten seksuelle forbindelser.

H. C. Andersen sine verker er oversatt til over 100 språk og han er uten tvil Danmarks mest kjente forfatter.
Han døde av leverkreft 4. august 1875 på familien Melchiors landsted ”Roligheten” og ligger begravet på Assistent Kirkegården i København.

”Hvad jeg vilde og stræbte at opnaae, er her klarligt udtalt” (den siste setningen i selvbiografien ”Mitt livs eventyr”).

Begravelsessanger ved H.C. Andersens begravelse.

Tekstansvarlig:
Jan Hemmingsen, musikkavdelingen
janh@bergen.folkebibl.no

Sist oppdatert 19.05.05 av Elin Huseby
© Bergen Off. Bibliotek