HERREFLØYEN presenterer: Fotball

Herrefløyen presenterer stoff fra den gang menn var menn… Vi plukker frem godbiter fra våre samlinger og betrakter dem i det skimre lyset fra en gammel tranlampe.
Herrefløyen - et lite friminutt fra hverdagens mopping og skjortebretting.

”Vi elsket disse råbarkede gruvearbeidersønnene som taklet så beinpipene ulte og meniskene slang. Dampende spillere som takket hverandre for kampen og gliste med uryddige tannsett.”

En hver mann med respekt for seg selv, men kvinnene er kun en kjapp innsidepasning unna, har sitt eget favorittlag i England. Og vi snakker selvsagt om fotball. Noen kjøreregler er ufravikelige, og selv om de ikke er nedfelt, føles de like sterke som de Ti Bud:
Du kan aldri skifte lag. Du må følge laget ditt i medgang som motgang. Lag i andre ligaer – inkludert den norske – kan aldri oppnå hedersplassen i ditt fotballhjerte.

Vi vil tro at boken til Arne Scheie og Olav Viksmo Slettan - ”En fin dag for fotball” – befant seg under en del norske juletrær. Dette er boken for deg som har slitt godstolen noen lørdags ettermiddager fra 1969 og utover, og som forventningsfull håpet at favorittlaget ville dukke opp på skjermen. I stedet hørtes den sprakende stemmen til Øyvind Johnssen fra Filbert Street hvor kampen Leicester – Cardiff overføres; som vanlig en Midlands batalje der ”Vi beklager teknisk feil” regelmessig spratt opp på svart/hvit skjermen. At lyden forsvant var neppe det største problemet. Johnssen sine offside redegjørelser, og hadde Kjell Kristian Rike hørt om obstruksjon? – kommentarer og vurderinger neppe egnet for evigheten.

Dette er boken for deg som vil bravere litt på forspillet. ”Visste dere at Bolton Wanderers opprinnelig het Christ Church Sunday School FC? At Shaka Hislop het egentlig Neil, men byttet navn som en tributt til Zulukongen?” Dette er en slags Guinnes rekordbok over all slags rariteter i den engelske fotballverden. Selvsagt er alle faktaopplysninger i forhold til tippekampene opplistet. Kamp nr.17 19.desember 1970 mellom Stoke City og Derby County endte 1-0 etter scoring av Harry Burrows, og 21 906 tilskuere var til stede på Victoria Ground. Visste du at Hanna Kvanmo er ivrig Chrystal Palace tilhenger, og at Kong Olav hadde eget sete på Higbury?

Herrefløyen er selvsagt svak for militære forordninger, men etter historien om ligningsfunksjonær Åge Lillesandbu som har sett 424 tippekamper av 425 sendte, alle sirlig nedtegnet med lagoppstillinger, målscorere etc. i dertil egnet protokoll, er vår hengivenhet betydelig svekket: ”Men lørdag 19.mars falt han i bakhold, og mistet kampen mellom Liverpool og Middlesbrough, på grunn av en militærøvelse i indre Troms. Menig Lillesandbu fikk ikke perm”.

Boken er velskrevet og krydret med en del litterære scoringer: ”På starten av syttitallet var lyd- og billedlinjen like stabil som en engelsk setter i parringstida.” Eller: ”Svære buskas av kinnskjegg vokste tilsynelatende rett ut av ørene, tennene hadde slått seg ned der de ville, og håret hang som hengende hager i Babylon”. Men Herrefløyen omfavner boken mest fordi den gir en stemning fra den gang fotballspillerne la løstennene igjen i garderoben. Sklitaklingene potetpløyde banene, og sluddbygene ville ført til krav om Goretex og varmepels på våre breddegrader, men disse innbarkede engelskmennene stilte i kortbukse og halvermet overdel, og gav alt for en tvilsom sigarrøkene manager. Den enkle og ærlige spillestilen – mange langpasninger senere kalt Drillos – minnet den oss litt om krampegåene langrennsløpere etter 47, 48 kilometer i Kollen?

Tekstansvarlig: Herrefløyen ved Bergen Off. Bibliotek