[ Noen bøker | Noen lenker | Søk i basen ]

Når begynte det? Det får vi nok aldri vite helt nøyaktig, men siden forskning har vist at aper har evner som gjør dem i stand til å anvende visse tallbegrep, er det sannsynlig at våre forfedre også hadde det. I hvert fall vet en helt sikkert at leirtavler fra 3200 f.Kr. viser at babylonerne og sumererne hadde betydelige matematiske kunnskaper.

Da mennesket ble bofast, kom behovet for en pålitelig kalender, og for å lage en kalender er det nødvendig med kjennskap til astronomi – som igjen forutsetter matematikk. Mer spesialiserte samfunn og avanserte bygningsarbeider stilte krav til landmåling og beregninger, og igjen er det matematikken som er grunnlaget. Våre dagers informasjonsteknologi er basert på tall; musikk, kunst og arkitektur – alt er tall! Tidligere sivilisasjoners imponerende byggverk, demninger og borganlegg vitner om matematiske kunnskaper på høyt nivå selv om en ikke alltid har funnet skriftlig dokumentasjon på at så var tilfelle. Nyere forskning har også avdekket at matematikken så langt tilbake som til gammelbabylonsk tid ikke bare var for å løse dagliglivets problemer, men at det å sysle med matematiske problemstillinger hadde en verdi og status i seg selv. Fra Egypt ca. 1650 f.Kr. finnes en papyrus som er en slags håndbok med behandling av 85 matematiske problemer, og i den buddhistiske lære ble aritmetikk på 500-tallet f.Kr. ansett som den mest fornemme av alle kunstarter.

Med grekerne kom matematikken ut blant vanlige mennesker, det vil si, de som var borgere av Athen og dermed en del av de etablerte diskusjonsfora. Matematiske problemstillinger ble diskutert i søylegangene på lik linje med filosofi, og den som ville høste anerkjennelse blant likemenn, måtte beherske begge områder.

For dagens skoleelever er det viktigste argument for å lære noe at det er matnyttig, og når realfagene har tapt terreng de siste årene, så er det kanskje fordi sammenhengen mellom det som skal læres og det som har verdi i samfunnet og arbeidslivet er blitt uklar. Men det er en katastrofe for et samfunn når ikke de nødvendige kunnskaper finnes; oljeplattformen som er blitt verdens største krabbeteine ute i Gandsfjorden, er et godt eksempel på hvor ille det kan gå når ikke beregningsarbeidet er godt nok. Datamaskiner har overtatt de store regneoperasjonene, men resultatet blir aldri bedre enn det som er utgangspunktet – menneskers kunnskaper.

Kilder:

Ifrah, Georges: All verdens tall Pax 1997
Holme, Audun: Matematikkens historie. Fagbokforlaget 2000

Tekstansvarlig:
Elin Huseby, hovedutlånet
elin@bergen.folkebibl.no

BERGEN
OFFENTLIGE BIBLIOTEK

TEMASIDER