I 1953 la to forskere fram en modell av et DNA molekyl. I 1974 inngikk forskere verden over en avtale om en selvpålagt tenkepause for å sikre at genspleisingsteknikker ikke ble tatt i bruk før en hadde full kontroll med hvordan genmodifiserte mikroorganismer ville oppføre seg i laboratoriene. Etter et år ble forskningsprosjektene startet igjen og har i årene etterpå gitt ny kunnskap om arveanlegg og hvordan de påvirkes og påvirker - og sammenhengen mellom skadet genmateriale og sykdom. Debatten om de etiske sidene ved genteknologi pågår for fullt på flere områder og nådde nye høyder da den klonede sauen Dolly kom til verden i 1997, for ikke å snakke om reaksjonene da en kjent forsker gikk ut og sa at kloning av mennesker må være et erklært mål.

Naturen har drevet genmanipulering bestandig, og mennesket har gjort det samme fra de begynte med avl av dyr og dyrking av spesielle planteslag. Men når mennesket tar i bruk naturens teknikker uten å ha naturens tidsperspektiv og metoder for uttesting av resultatene, åpnes helt andre perspektiver. Kunnskap en gang erhvervet kan imidlertid ikke viskes ut igjen, og til syvende og sist er det et politisk og et etisk spørsmål hvordan genteknologien skal anvendes. Det kan virke som om følelsene ofte er sterkere enn kunnskapsnivået blant debattantene i media, men saken er for viktig til at en kan overlate den til fagfolk alene. Er det streng nok kontroll med at forskningen følger de etiske retningslinjene som er formulert? Er det riktig å manipulere naturen på denne måten, og vet vi nok om konsekvensene? Hva er etisk forsvarlig bruk av genteknologi og hvem skal avgjøre det?
Genteknologi er et enormt område, og det er vanskelig å tilegne seg en god forståelse av spørsmålene knyttet til det uten å ha vitenskapelig bakgrunn. Men det er heldigvis en del forskere som tar opplysningsplikten alvorlig nok til at de tar seg tid til å skrive forståelig for menigmann om kompliserte emner.

Over hele verden arbeider forskere for å kartlegge menneskets genetiske materiale. Kloning av dyr er ikke lenger noe uoverkommelig problem, så hva med mennesket? Tanken vekker avsky eller fascinasjon alt etter hvilket ståsted man har, men det som er nokså fraværende er diskusjonen om hva et menneske virkelig er. En klon har nøyaktig samme genetiske materiale som opphavet, men blir nødvendigvis et annet individ. Om man noen gang kommer så langt at man kloner et menneske vil det se nøyaktig make ut, men ha en annen og helt selvstendig personlighet. Hvor ligger så d÷t, som gir en personlighet ingen kan dele med noen, uansett hvor like de ellers måtte være?
Holdrege er forsker ved Goetheanum i Sveits, et antroposofisk forskningssenter grunnlagt av Rudolf Steiner.

• Norges Naturvernforbunds sider om genteknologi
• Sider laget av ansatte ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i Bergen
• Nettavis som fokuserer på genteknologi og bioteknologi
• Regjeringsoppnevnt rådgivende organ som skal holde seg løpende orientert om aktuelle spørsmål vedrørende bioteknologi.

• Bøker på biblioteket om emnet

Se også:

Omtale av Sven Åge Madsens roman Genspejlet som handler om vitenskap generelt og kloning spesielt.

Tekstansvarlig:
Elin Huseby Hovedutlånet