|
Antroposofi - en åndsretning grunnlagt av den tyske
filosof og Goethe-forsker Rudolf Steiner.
Gresk: Anthropos, menneske, sofia, visdom.
Rudolf Steiner
Rudolf Steiner ble født i 1861 i Kraljevic, i det daværende
Ästerrike-Ungarn. Som barn opplevde han klart to helt atskilte verdener.
En indre lysverden og en sanselig, fysisk verden. Han møtte
liten forståelse hos omgivelsene når han fortalte om
synene sine, og holdt dem etter hvert for seg selv. Som student
fant han inspirasjon spesielt hos Kant (som han var uenig med på
flere områder) Goethe og Schiller. Steiners prosjekt var å
utvikle en metode som kunne hjelpe mennesket til å sprenge
grensen for den fysiske verden og med egeninnsats nå fram
til innsikt om "de høyere, åndelige verdener". For
ham var den åndelige verden like virkelig som den fysiske,
men han arbeidet lenge for å bygge bro fra den fysiske til
den åndelige verden. Begge verdener sto for ham som ulike
sider av virkeligheten, to sider som må forenes for at mennesket
skal komme videre i sin åndelige utvikling. Steiner ville
rendyrke tanken, frigjøre den fra sanseinntrykkene som låser
mennesket til den fysiske verden. Okkultismen som Blavatsky
og senere Annie Besant
sto for, var for preget av følelser og ville derfor ikke
gi annet et sporadisk og overflatisk kjennskap til de høyere
verdener. Han avviste ikke det arbeidet de hadde nedlagt, men mente
det var utilstrekkelig og ga spillerom for manipulasjon fra uheldige
krefter. Den indiske okkultisme la vekt på oppløsning
av det enkelte menneskes integritet som tenkende individ, dette
er nettopp hva Steiner legger vekt på. Fra 1902 var Steiner
leder for den tyske avdelingen av Det Teosofisk selskap, men brøt
med teosofisk samfunn i 1913, framfor alt over spørsmålet
om utpekelsen av den indiske gutten Krishnamurti
som den nye Messias.
Steiners metode var tredelt. Gjennom konsentrasjon, meditasjon
og moralsk lutring skal mennesket kunne nå innsikt om tilværelsen
før fødselen og etter døden - innsikt om de
åndelige eksistenser som omgir oss. Troen på reinkarnasjon
er en vesentlig del av læren. Kristendommen har en sentral
stilling hos Steiner, og selv om han forsøkte å forhindre
at antroposofien skulle oppfattes som en ny religion eller religiøs
retning, fikk også denne bevegelsen etter hvert et sekterisk
preg.
De praktiske resultater av Steiners lære er fruktbare på
mange områder. Steinerskolene har representert en pedagogikk
som har vært forbilde for mange lærere i den vanlige,
norske skolen fordi de legger vekt på egeninnsats og kreativ
utvikling. Den utstrakte bruk av prosjekt som kom inn i norsk skole
ved reformene i 94 og 97, har vært en selvfølge i Steinerskolen
fra starten av. Biologisk-dynamisk
jordbruk har kunnet vise til mindre sykdom enn konvensjonelt
jordbruk, og har dannet skole for det økologiske jordbruket
som har hatt en oppblomstring de siste årene. Også innenfor
helsevesenet har antroposofien vært banebrytende gjennom fokus
på hele mennesket i behandlingen og ikke bare å den
isolerte lidelse. Sykehuset i J¨rna, Sverige, driver etter antroposofiske
prinsipper. Menneskesynet gjør at de har omsorg for alle,
og de har nedlagt et stort og idealistisk arbeid for psykisk utviklingshemmede.
Innenfor kulturlivet har Steiner og antroposofien gitt sterke impulser
på flere områder, litteratur, malerkunst, dans. Kjente
forfattere har vært inspirert av Steiner; blant andre Jens
Bjørneboe, Olav Aukrust, Ingeborg Møller.

Bøker i biblioteket om:
Tekstansvarlig:
Elin Huseby Hovedbiblioteket
|