Polarforskningens historie går langt tilbake i tid, og motivene for oppdagelsesferdene har vært mange og sammensatte. Religiøse, forretningsmessige, politiske og militære hensyn har hatt stor innflytelse på polarforskningen. Jakten på nye handelsveier, ukjent land og nye kolonier har vært drivende krefter. Like fullt er polarforskningen i stor grad historien om enkeltmennesker, om ære og berømmelse - og vanære, om heltedåder og tragiske endelikt.
Mange nasjoner har vært representert i kampen om å komme først til polområdene. Ikke minst har nordmenn deltatt i denne kampen. Rundt år 1000 reiste Eirik Raude til Grønland og grunnla en norsk koloni der. Senere har kjente menn som Fridtjof Nansen og Roald Amundsen utført store bragder i isødet, og bragt ære både til nasjonen og seg selv. Rundt dem fantes det andre nordmenn som kanskje ikke ble like berømte, men som likefullt bidro sterkt i utforskningen av polområdene. Otto Sverdrup som deltok i Nansens ekspedisjoner og var ansvarlig for den andre Fram-ferden, utforsket og kartla store hav- og landområder vest for Grønland.
Også i våre dager frister polmrådene nordmenn med utferdstrang. Børge Ousland har gått alene til Nordpolen og Erling Kagge til Sydpolen. Kvinnene er også kommet med, Monica Kristensen og Liv Arnesen er noen av de som har gjort seg bemerket.

Denne flotte boken gir et fremdragende innblikk i polarhistorien opp gjennom tidene.
Polarforskningens historie er stor og omfattende, det er vanskelig å få plass til alt mellom to permer. Likevel tilbyr denne boken en grundig gjennomgang av polarforskningens historie fra det som vi regner som den spede begynnelse i år 330 før Kr.f. fram til etterkrigstidens moderne ekspedisjoner.
Den første som krysset polarsirkelen var trolig grekeren Pytheas fra Massalia, han får dermed æren av å være ansett som den første polarforskeren. Han kom til et land han kalte Thule, her var solen opp hele døgnet midtsommers, og på den andre siden av Thule lå det "stivnede hav". Thule kan ha vært Island, men mest sannsynlig var det Norge han kom til.
De virkelig store ekspedisjonene kom først i gang fra 1700- tallet. Jakten på nye handelsveier var lenge formålet med reisene. Senere ble de kostbare ekspedisjonene sendt av gårde på vitenskapelige studiereiser, men under låg ofte drømmen om ære og berømmelse, både for nasjonen som helhet og for de enkelte ekspedisjonsmedlemmer.

Med denne boken hadde forfatteren intensjoner om å skrive en fortelling om selfangst, ishavsskuter og fangstfolk - de virkelig hverdagsheltene under polarhimmelen. Men underveis i arbeidet med boken ble han klar over at selfangeren liv hang nær sammen med de store begivenheter i polarhistorien.
Vi får høre om svensken Salomon Andr˜es verdensberømte og hasardiøse forsøk på å nå Nordpolen med luftballong. Den 11. juli 1897 drar de tre ekspedisjonsmedlemmene av gårde i polarstillheten og senere hører ingen noe fra dem.
33 år senere skjer en ny verdensbegivenhet, da mannskapet om bord i fangsskuta "Bratvaag" er med på å finne Andr˜es siste leir. Fangsfolkene som er med på å løse en av polarhistoriens største gåter skjønner ikke helt rekkevidden av funnet, før de legger til kai i Tromsø og ser hvilket oppbud av fintfolk og presse som er der for å møte dem.

Tekstansvarlig:
Sigrid Furnes Åsane Filial