Vi lesere som liker å hygge oss med
krimgåter, elegant presentert mellom to bokpermer, har en
stilltiende avtale med "våre" forfattere. En klassisk detektivhistorie
bør etter denne avtalen inneholde et (tilsynelatende) uløselig
mysterium, en spennende etterforskning, og en rasjonell og fullstendig
oppklaring av gåten.
Når vi sitter i godstolen og løser mysterier, har vi
gjerne følge av en meget dyktig, om ikke genial detektiv.
At han kommer til å løse saken til slutt, tar vi for
gitt.
Gjennom et mylder av spor og villspor, mistenkte og mistenkelige
personer, ekte og falske alibier, samt mer eller mindre gode motiver,
beveger detektiven seg med lettbent eleganse på jakt etter
skurkene. Hvis problemet da ikke skulle være det motsatte...at
vi opplever en illevarslende mangel på ledetråder -
noe som gjør oss ganske så usikre, for ikke å
si forvirret. Er vi heldige, har vi da en god forteller som "hjelper"
oss å holde følge med vår helt. Hva legger han
merke til, og hva kan muligens være til hjelp når vi
skal løse saken? Til slutt: etter en forhåpentligvis
intens etterforskning blir det som først så ut til
å være et knippe motstridende ledetråder, tatt
fra hverandre og pent nøstet sammen igjen. Vi får vite
Hvem som gjorde det; Hvordan; og ikke minst Hvorfor. Er forfatteren
en luring, er løsningen like elegant som den er overraskende
og "enkel".
Hyllene med krimbøker på Hovedbiblioteket
er plassert mellom informasjons- og utlånsskranken. Her kan
man f.eks. finne Mordene
i Rue Morgue og andre selsomme fortellinger av Edgar
Allan Poe. Poe gav i 1841-1844 ut tre kriminalfortellinger som
av mange regnes som de første innen moderne kriminallitteratur,
og som senere er blitt både kopiert og videreutviklet. Norske
Maurits C. Hansen var også tidlig ute med bl.a. Mordet
på Maskinbygger Roolfsen som kom i 1840. Gullalderen for
den klassiske detektivhistorien var ca. 1920-1940, men flere av
våre store detektiver jobbet både før og etter
disse tiårene. I krimhyllene kan man f.eks. se etter krimgåter
som løses av Sherlock Holmes, Dr. Gideon Fell, Miss Marple,
Hercule Poirot og Lord Peter Wimsey...for å nevne noen.
James, P.D.
"Mens englene sover"
Hjemmet, 1984
Selv om vi i krimlitteraturen i dag har
andre typer etterforskere i tillegg til våre klassiske helter,
dukker det fremdeles opp detektiver av den gamle skolen. I P. D. James`
kriminalbøker møter vi politimannen og poeten Adam Dalgliesh,
som på kjølig og kontrollert vis går løs
på dystre mordsaker. I "Mens
englene sover" befinner vi oss på John Carpendar Sykehus
når den ladede stemningen blir avbrutt av et brutalt giftmord
...og så et til. Det tette miljøet blant sykepleierelever
og ansatte er grobunn for mer enn vanlig antipati og sjalusi, men
hvem av dem hater sterkt nok, eller er redd nok, til å drepe?
Haukens,
Aage
"Den dypfryste pateren"
Aventura, 1987
Et annet miljø møter leserne
i Aage Haukens kriminalroman "Den
dypfryste pateren". Frater Andreas og pater Rafael bor i St. "ystein
Kloster i Oslo. Etter hvert blir de nødt til å finne
ut hvem som myrdet en av deres medbrødre, for deretter å
skjule ham i fryseboksen. Klosterets meget detaljerte krønike
er et annet mysterium, samtidig som man ikke kan bestemme seg for
en norsk eller italiensk måte å leve på. Skal det
være vin eller vann til maten? Våre helter har mye å
tenke over!
Nygårdshaug,
Gerd
"Jegerdukken"
Solum, 1987
Det samme har Gert Nygårdshaugs
store detektiv og gjennomgangsfigur Fredric Drum, som vi møter
i "Jegerdukken". Her
utsettes vi for oppsiktsvekkende oldtidsfunn i Nord-"sterdalen,
myrmenn som viser seg å ikke være myrmenn likevel, farlig
overtro, og en jegeramulett som dukker opp i tide og utide. Vår
helt viser seg imidlertid krimgåten verdig, og mysteriet får
en rasjonell og akseptabel oppklaring.
Selv om oppskriften på en klassisk detektivhistorie kan synes
ganske streng, kan man altså glede seg over spennende variasjon.
Fra den korte historien til den lengre romanen; fra fargerike persongallerier
og miljøer til det mer nøkterne; og ikke minst fra
fantasirike til mer "realistiske" mysterier.
Vil en lese mer om kriminallitteratur, kan en f.eks gå
til nettsidene The Mysterious
Home Page og Sherlockian
Homepage. Foretrekker man bøker, er "Kriminallitteratur"
av Gudleiv Bø en kort og grei innledning til genren. Antologien
"Under lupen" er også
interessant lesning, skulle man være interessert i hva forfattere
og andre mener om krimlitteratur.
Biblioteket har bøkene!
Tekstansvarlig:
Ragnhild Sæther
Hovedutlånet for voksne.
|