SØK
Om biblioteket
Tema Musikk Litteratur
Utstilling Edvard Grieg arkiv
Lesetips Lokalhistorie Vestlandsforfattere
Prosjekt For barn Ut i verden

TEMA

DEN KLASSISKE DETEKTIVHISTORIE 

Vi lesere som liker å hygge oss med krimgåter, elegant presentert mellom to bokpermer, har en stilltiende avtale med "våre" forfattere. En klassisk detektivhistorie bør etter denne avtalen inneholde et (tilsynelatende) uløselig mysterium, en spennende etterforskning, og en rasjonell og fullstendig oppklaring av gåten.
Når vi sitter i godstolen og løser mysterier, har vi gjerne følge av en meget dyktig, om ikke genial detektiv. At han kommer til å løse saken til slutt, tar vi for gitt.
Gjennom et mylder av spor og villspor, mistenkte og mistenkelige personer, ekte og falske alibier, samt mer eller mindre gode motiver, beveger detektiven seg med lettbent eleganse på jakt etter skurkene. Hvis problemet da ikke skulle være det motsatte...at vi opplever en illevarslende mangel på ledetråder - noe som gjør oss ganske så usikre, for ikke å si forvirret. Er vi heldige, har vi da en god forteller som "hjelper" oss å holde følge med vår helt. Hva legger han merke til, og hva kan muligens være til hjelp når vi skal løse saken? Til slutt: etter en forhåpentligvis intens etterforskning blir det som først så ut til å være et knippe motstridende ledetråder, tatt fra hverandre og pent nøstet sammen igjen. Vi får vite Hvem som gjorde det; Hvordan; og ikke minst Hvorfor. Er forfatteren en luring, er løsningen like elegant som den er overraskende og "enkel".

 

Hyllene med krimbøker på Hovedbiblioteket er plassert mellom informasjons- og utlånsskranken. Her kan man f.eks. finne Mordene i Rue Morgue og andre selsomme fortellinger av Edgar Allan Poe. Poe gav i 1841-1844 ut tre kriminalfortellinger som av mange regnes som de første innen moderne kriminallitteratur, og som senere er blitt både kopiert og videreutviklet. Norske Maurits C. Hansen var også tidlig ute med bl.a. Mordet på Maskinbygger Roolfsen som kom i 1840. Gullalderen for den klassiske detektivhistorien var ca. 1920-1940, men flere av våre store detektiver jobbet både før og etter disse tiårene. I krimhyllene kan man f.eks. se etter krimgåter som løses av Sherlock Holmes, Dr. Gideon Fell, Miss Marple, Hercule Poirot og Lord Peter Wimsey...for å nevne noen.


James, P.D.
"Mens englene sover"
Hjemmet, 1984

Selv om vi i krimlitteraturen i dag har andre typer etterforskere i tillegg til våre klassiske helter, dukker det fremdeles opp detektiver av den gamle skolen. I P. D. James` kriminalbøker møter vi politimannen og poeten Adam Dalgliesh, som på kjølig og kontrollert vis går løs på dystre mordsaker. I "Mens englene sover" befinner vi oss på John Carpendar Sykehus når den ladede stemningen blir avbrutt av et brutalt giftmord ...og så et til. Det tette miljøet blant sykepleierelever og ansatte er grobunn for mer enn vanlig antipati og sjalusi, men hvem av dem hater sterkt nok, eller er redd nok, til å drepe?

 

Haukens, Aage
"Den dypfryste pateren"
Aventura, 1987

Et annet miljø møter leserne i Aage Haukens kriminalroman "Den dypfryste pateren". Frater Andreas og pater Rafael bor i St. "ystein Kloster i Oslo. Etter hvert blir de nødt til å finne ut hvem som myrdet en av deres medbrødre, for deretter å skjule ham i fryseboksen. Klosterets meget detaljerte krønike er et annet mysterium, samtidig som man ikke kan bestemme seg for en norsk eller italiensk måte å leve på. Skal det være vin eller vann til maten? Våre helter har mye å tenke over!

 

Nygårdshaug, Gerd
"Jegerdukken"
Solum, 1987

Det samme har Gert Nygårdshaugs store detektiv og gjennomgangsfigur Fredric Drum, som vi møter i "Jegerdukken". Her utsettes vi for oppsiktsvekkende oldtidsfunn i Nord-"sterdalen, myrmenn som viser seg å ikke være myrmenn likevel, farlig overtro, og en jegeramulett som dukker opp i tide og utide. Vår helt viser seg imidlertid krimgåten verdig, og mysteriet får en rasjonell og akseptabel oppklaring.



Selv om oppskriften på en klassisk detektivhistorie kan synes ganske streng, kan man altså glede seg over spennende variasjon. Fra den korte historien til den lengre romanen; fra fargerike persongallerier og miljøer til det mer nøkterne; og ikke minst fra fantasirike til mer "realistiske" mysterier.
Vil en lese mer om kriminallitteratur, kan en f.eks gå til nettsidene The Mysterious Home Page og Sherlockian Homepage. Foretrekker man bøker, er "Kriminallitteratur" av Gudleiv Bø en kort og grei innledning til genren. Antologien "Under lupen" er også interessant lesning, skulle man være interessert i hva forfattere og andre mener om krimlitteratur.


Biblioteket har bøkene!

Tekstansvarlig:
Ragnhild Sæther Hovedutlånet for voksne.

 

 

BERGEN
OFFENTLIGE BIBLIOTEK

TEMASIDER