Kjære lesere av månedens tema!

Emne for denne måneden er: Forfattere skriver brev.
Ordet brev kommer fra oldhøytysk "briaf" og til grunn for det ordet lå det latinske ordet "breve" som betyr kort(adj.)
(Kilde Falk og Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. 1 utg. 1903-06, nyutg. 1994).

Skrivekunsten hos vanlige mennesker var det dårlig med opp gjennom historien. I forrige århundre ble brev- og formularbøker populære hos folk. De ble ofte lest som underholdning, da de gav en grundig innføring i brevskriving i alt fra frierbrev til avslag på frieri og opphevelse av forlovelse. De som kunne skrive var ofte uvant med det og trengte hjelp til å finne de rette ordene.
(Kilde: Norsk litteraturhistorie;Sakprosa fra 1750-1995, B.1. s. 607-10).

De som virkelig behersket både språket og skrivekunsten var våre forfattere.En av de mest kjente brevskriverne var Alexander L. Kielland. I samlingen:"Brev i utvalg". v/Francis Bull, Oslo, Gyldendal, 1950, finnes der brev til tidens store kulturpersonligheter, så som Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og August Strindberg. Med forfatterne skriver han om bøker. I tillegg er det flere brev til hans egen familie, for A.L.Kielland flyttet mye i embets medfør og for å få inspirasjon. Til søsteren skriver han og klandrer henne for å glemme å datere brevene sine. En annen gang forteller han henne at hvis brevskrivingen faller henne vanskelig, skal hun skrive med en gang hun har lest brevet og tenke seg svaret som fortsettelsen av en samtale.Ja, han oppfordrer henne sågar til å vente med å lese brevet til hun har tid til å besvare det. Kielland skrev mange brev og det finnes egne brevsamlinger til noen av barna. Brevskriving er en vekselvirking. Den som skriver får svar tilbake. Bjørnstjerne Bjørnson fikk ikke bare brev fra Kielland, men fra mange andre og han var en flittig skribent Den samlingen som jeg vil trekke frem, er "Og nu vil jeg tale ut","Men nu vil jeg også tale ud", Oslo, Gyldendal, 1982. Dette er brevvekslingen mellom Bjørnson og Amalie Skram like siden Amalie het M ller etter sin første mann. Det begynner med at Amalie M. sender sender et brev til Bjørnson, fordi hun har problemer etter skilsmissen og Bjørnson har skrevet en bok "Magnhild" som handler om skilsmisse. Hun undertegner seg A.M. slik at ikke Bjørnson skal vite at hun er en kvinne. Etter noen brev aner han det. Hun skriver om hvordan hun opplever bøkene hans og roser hans engasjement i flaggsaken. Bjørnson var en bestemt mann, som gjerne ville bestemme over andre også. Amalies reaksjon på det kan man lese av tittelens andre del "Men nu vil jeg også tale ud". Brevvekslingen pågår i mange år, med et avbrudd på 7 år fra hun hadde fått utgitt Constance Ring, som han mislikte og uttalte seg negativt om. Dette tok hun tungt. Senere ble de venner igjen. Sigrid Undset var også glad i å skrive brev. Som ung pike fikk hun en svensk brevvenninne, Andrea Hedberg som brevene i "Kjære Dea" fra 1979 er rettet til. De skrev til hverandre i over førti år skjønt de skrev flittigst i ungdommen. Her utøser den unge Sigrid sitt hjerte over forelskelser (andres) og familieforhold. Senere trekkes beretninger om barna inn. Deas brev kjenner vi kun fra bemerkninger som S. Undset kom med i sine svar til Dea. Bak i boken finnes en oversikt over hvilken situasjon de enkelte brevene er skrevet i.

Arild Nyquist bodde noen år i Stamsund, i Kollvika og derfra skrev han "Kollvikabrev" som kom ut i 1978. Boken inneholder Arilds opplevelser i nåtid og fortid. Blant annet er det en fin fortelling om klassekameraten som hadde fått en evighetspenn da de gikk på skolen. Den hadde en kule og den skrev så nydelig. Nå er utviklingen kommet mye lenger, men forfatteren sitter der med sine allemannskulepenner som flekker når man skriver med dem. Siste brevskriver jeg tar for meg, er Aksel Sandemose, dansk født, men følte seg norsk. Han gifter seg til en tomt på Sørlandet, kalt Kjørkelvik. Derfra skrev han "Brev fra Kjørkelvik" som han med hjelp av Johan Vogt (kilde Cappelens:" Norges litteraturhistorie", 1991. B.4). fikk trykket og sendt ut til personlige abonnenter av Sandemoses tidsskrift "Årstidene", i årene 1951-55. I 1954 kom der en dansk utgave med et utvalg av disse brevene, kalt "Rejsen til Kjørkelvik" og i 1974 kom den norske utgaven "Brev fra Kjørkelvik". Også Sandemose skrev mye om hverdagslivet med dets sorger og gleder, men tar også med betraktninger om undervisning, om dødsstraff og om krig og fred. Mange andre forfattere er kjent for sine brev som f. eks. Johann W. von Goethe, Franz Kafka og andre. Det finnes eksempler på Goethes brev i endel av bøkene om/av ham. Kafkas "Breve til Milena" kan man også låne på biblioteket. Dessuten finnes en engelsk bok som er kalt "Love letters", fra 1996. Den har med brev fra mange forfattere, som Lewis Carroll, John Keats, Gustave Flaubert og andre. Brevene er delt inn i grupper som Flirtation, Adoration, Warning og Parting.

Noen forfattere lar sine romanpersoner skrive brev. En merkelig bok er Nick Bantocks "Griffin & Sabine, en helt spesiell brevveksling", Hjemmets bokforlag, 1994. Den forteller om en mannlig postkortmaler som plutselig får et postkort fra en øy i Stillehavet. Avsenderen later til å vite alt om ham, slikt som han ikke har nevnt for andre. Når de blir bedre kjent, vil hun, Sabine vite mer om ham og da blir boken en ekte brevbok, med brevark nedi konvolutter. Hvem er hun, hvordan vet hun alt? Les og bedøm selv. Den neste brevboken er ikke så merkelig. Den heter "Letters from Constance" og kom ut i London i 1991. Det første brevet sendes den dagen Constance går ut av skolen. Hun sender brevet til sin gode venninne Sheila, som ikke var tilstede på avslutningen. Deretter følger brev på brev fra hverdagsliv, som ganske snart preges av den 2. verdenskrig, og senere fra familieliv. Boken er interessant og dertil underholdende. Mariama BÆ sin bok er prisbelønnet og oversatt til mange språk. På norsk har den fått tittelen "Brev fra Senegal". Den kom ut i 1981. Boken begynner der Ramatoulaye blir enke etter 30 års ekteskap, de siste 5 årene har hun levd alene etter at mannen tok en ny kone, og forlot den første. Boken gir et troverdig bilde av det senegalesiske samfunnet og er en hjertegripende fortelling om kvinners harde livsvilkår i dette samfunnet. Den siste boken i dette utvalget handler om bokelskere. Det er historien om amerikanerinnen Helene Hanff som begynner å skrive til et engelsk antikvariat og bestille bøker. Hun har en spesiell og krevende smak, som antikvaren Frank Doel gjør sitt beste for å tilfredsstille. Etter hvert blir de bedre kjent og Helene sender gaver til antikvariatet, varer som er sjeldne i etterkrigstidens England. Boken er nydelig og tittelen er "84, Charing Cross Road", med undertittelen "To bokelskeres brevveksling". Med vennlig hilsen Janne Strand, bibliotekar i hovedutlånet.

Tekstansvarlig:
Janne Strand bibliotekar i hovedutlånet.