Gjennom alle tider, i kulturer på forskjellige utviklingstrinn, har menneskene studert stjernehimmelen. Ved å kartlegge himmellegemene og deres relative bevegelse har vi kunnet orientere oss i tid og rom. Den første kjente kalender var basert på månens bevegelser på himmelen. Det var ikke bare de tre vise menn i bibelhistorien som brukte himmellegemer som veivisere, sjøfarende folkeslag har navigert etter stjernene i årtusener. Særlig kulturer uten skriftspråk har utviklet mytekomplekser som tjener til å identifisere stjernegrupperinger. Tradisjonen som moderne vestlig astrologi bygger på, har sin opprinnelse hos prestene i den assyrisk-babylonske kulturkrets i Mesopotamia. Fra det 6. århundre f. Kr. ble mesopotamisk kultur, sammen med egyptisk og persisk, opptatt som en del av det greske verdensbilde og videreutviklet bl.a. av Klaudius Ptolemaios i det 2. århundre e. Kr. I hans verker finner vi stjernene gruppert i 48 stjernebilder, heriblant de 12 vi fremdeles kaller dyrekretsen eller Zodiak.
Av astrologiens "grand old men" kan også nevnes Nostradamus eller Michel de Notredame, fransk hoff-astrolog (1503-66) best kjent for sine spådommer på vers og Sir Isaac Newton (1642-1727) matematiker og fysiker, som også var en kyndig astrolog. Etterhvert som det ptolemeiske verdensbildet ble erstattet av det kopernikanske og solen erstattet jorden som midtpunkt i verden, tapte astrologien status som vitenskap. I dag brukes ofte mindre respektfulle betegnelser som pseudovitenskap, spådomskunst eller overtro, men emnet ser ikke ut til å miste sin popularitet.

I det siste er det den nyreligiøse "New age"-bevegelsen, som har satt astrologi på kartet igjen. Moderne dataprogrammer regner ut og tegner opp horoskoper på et øyeblikk. Et horoskop kan betraktes som et slags kart over solen, månen og planetenes plassering i forhold til dyrekretsen, sett fra et gitt sted på jorden på et bestemt klokkeslett. Når tidspunktet er en persons fødselsøyblikk har vi et fødselshoroskop. Ved tolkning av slike kart hevder astrologer å kunne si noe om personens egenskaper, personlighet, evner etc. Ved å sammenligne forskjellige personers horoskoper skal en kunne si noe om hvordan disse personene passer sammen i kjærlighet, arbeidsforhold osv.

Biblioteket har en cd-rom som kan utføre de nødvendige utregninger for å sette opp ditt personlige horoskop. Da må du i tillegg til fødselsdato og år vite klokkeslett for fødselen og lengde og breddegrader for stedet du er født.

Mange mener at en ved astrologiske beregninger kan bli i stand til å forutsi fremtiden. Da benytter astrologen seg av transitter, d.v.s. en planets passasje gjennom visse punkter i et horoskop. De nødvendige astrologiske data finnes i tabeller over himmellegemenes geosentriske posisjoner i dyrekretsen, såkalte efemerider.

I vår tid er den mest utbredte varianten av astrologiske spådommer "Det står i stjernene"- spalter i aviser og ukepresse. I morgenprogrammet i TV2 27. september 1999 kunne vi se en norsk astrolog som mente å kunne varsle jordskjelv, men vi venter fortsatt på det store skjelvet som skulle ramme Italia dagen etter. I de senere årene har enkelte også gjort forsøk på å utvide dyrekretsen til 13 tegn ved å hevde at stjernebildet "Slangen" hører hjemme i dyrekretsen og noen har begynt å ta med "Chiron" (som ble oppdaget i 1977 og regnes for å være enten en planetoid eller en komet ) når de lager horoskoper. Astrologien har klart å beholde stor vitalitet mot alle odds, og vil kanskje også spille en rolle som motvekt mot materialisme og "tørre vitenskapelige fakta" langt inn i Vannmannes tidsalder som i visse kretser forventes å bringe med seg stor åndelig oppblomstring blant menneskeheten.

Se hva biblioteket har om emnet

• Astrologiportalen
• Astrologisk rådgivning
• Astrology.dk
• Asian Astrology
• Astrology music
• Astrology - Metalog
• Astrology Index
• Angel21 - Your Resource Site for Vedic Astrology
• The Zodiac Page
• The history of Astrology
• Esoteric Astrology
• Chinese Horoscope

Tekstansvarlig:
Nina Karlsen Bibliotektekniske fellestjenester.

Oppdatert 13.01.09