LEILIGHETSTRYKK

I bibliotekets magasin finnes en stor samling viser og vers skrevet til forskjellige anledninger, såkalte "leilighetsvers". Her er sanger og hilsener til forskjellige foreninger og institusjoner, men her finnes også mange leilighetstrykk, som f.eks. programmer til forskjellige konserter og andre tilstelninger i Bergen

17. MAI-TRYKK

Biblioteket har en unik samling trykk og programmer fra 17.mai-feiringen. Det eldste fra 1826 er et sanghefte fra Christiania. I 1827 fikk Bergen sitt første 17.mai-trykk - også det sanger for dagen. Fra 1864 har vi en plakat som opplyser detaljert om programmet for dagen, bl.a. "Glædesblus fra Fløifjeldet". Biblioteket har en komplett samling 17.mai-programmer fra 1900-til i dag.

BERGENS-TRYKK

Bergen var tidlig ute med boktrykking og "Bergenstrykk" er et begrep innenfor norsk boktrykkingshistorie. I årene 1721-1899 hadde Bergen mange boktrykkerier og et av de mest kjente var Geelmuydens Enke. Hun drev sitt boktrykkeri fra 1855 og ble mest kjent for rettighetsstriden med Bjørnson. Biblioteket har en stor samling Bergenstrykk før 1900 og her viser vi et lite utvalg.

ELDRE TRYKK

Biblioteket har også mange eldre trykk som ikke er Bergenstrykk og her er et lite utvalg. Som vanlig i slike trykksamlinger er boktrykkingshistorien viktig, men innholdsmessig finnes ofte mange godbiter.

VISER OG SANGER

Det er en stor samling av viser og sanger biblioteket her viser. Her finnes alt fra "Aandelige Sange" til tåredryppende kjærlighetsviser. Her er viser om mordere som skal henrettes, om ulykker og humoristiske og satiriske sanger. Visene var virkelig folkeunderholdning, og alle skulle ha råd til å kjøpe en vise. Visene er ofte merket med pris "Tilkjøbs for 10 øre" og gjerne med opplysning om hvor de kunne kjøpes. I dag er dette en visesamling med sjeldne kulturhistoriske perler.

BRYLLUPSVERS

Bryllupsvers- og sanger havner vel vanligvis i skuffer og skap hos folk flest, hvis de ikke går rett i papirkurven. Bibliotekets samling av bryllupsvers må p.g.a. alder og sjeldenhet kalles en kulturhistorisk samling. Mange kjente familienavn i Bergen er representert og flere av trykkene er over 200 år gamle. Samlingen er derfor et godt supplement til bergensk personalhistorie og vår slektshistoriske samling.

MENYER

Mat og matkultur er populært. Forlagene gir stadig ut nye og fargerike kokebøker.
Der er også stor interesse for mat som kulturhistorie. Hva spiste folk og hva ble servert?
Bibliotekets lille samling av menyer forteller litt om mat ved de store anledninger. Her er menyer fra store offisielle middager og fra private selskaper.
Det er tydelig at "Ægte Skilpaddesuppe" har vært eksklusivt og populært.

GRAVSANGER

Det er øket interesse for gammel kirkegårdskultur. Rundt om i landet blir de gamle kirkegårdene bevart som historiske kulturminner. I Bergen finnes den gamle Assistentkirkegården og gravminnene ved Mariakirken. De gamle gravminnene forteller mye om byens historie. Biblioteket har en stor samling gravsanger som dekker tidsrommet 1795-1925. Gravsangene hører absolutt med til den gamle kirkegårdskulturen og i tillegg er de et godt tillegg til bergens personal- og kulturhistorie.

BERGENSKE EX LIBRIS

Biblioteket har i tillegg til våre mange gamle samlinger, også en stor samling av Ex libris. En del av samlingen består av bergenske Ex libris. Ex libris - bokeiermerker - har tradisjon helt tilbake til Tyskland i 1480-årene. I Norge ble Ex libris utbredt på 1700-tallet, ofte var de utformet av kjente kunstnere. Under okkupasjonen 1940-1945 var Ex libris meget populært, etter 1950 er det laget få bokeiermerker og i dag er de ofte samlerobjekt.
Ofte viser merkene bare eierens navn, men heldigvis er de bergenske bokeiermerkene ofte prydet med kjente motiver fra Bergen og flere av merkene er tegnet av kjente kunstnere.

REKLAME I BERGEN

I den gamle handelsbyen Bergen fikk reklame stor betydning. I 1850-årene kom de første forretninger, og senere de større og finere varehus med vindusutstillinger som byen i alle år har vært kjent for. Avisene fikk stor betydning for kjøpmennenes mulighet til å reklamere for sine varer. Bergens Adressecontoirs Efterretninger hadde enerett på annonsering frem til 1867, men etter det ble reklamen et stort og viktig innslag i byens aviser. Det er interessant å se i de gamle avisene, de mange annonsene gir et godt bilde av byens mangfoldige handel. Biblioteket har i sine samlinger noen gamle reklameplakater og varefortegnelser som tidligere ikke har vært vist for publikum. Det er derfor en glede å kunne vise dem her.

BERGENSKE TEATERPLAKATER

Bergen var i gamle dager teaterbyen i Norge. Ole Bull startet det første norske teater i den gamle teaterbygningen på Engen. Og en tid var bergensk som scenespråk så populært at skuespillerne helst skulle skarre på bergensk. Den gamle teaterbygningen - som dessverre gikk tapt under krigen - var bygget i 1800 for Det Dramatiske Selskab. Før Ole Bull startet sitt teater i 1850 ble bygningen brukt av tilreisende teaterselskaper, oftest danske. Det var kravet om et norsk scenespråk som førte til opprettelsen av Det Norske Theater.
Ole Bulls teater varte til 1863, men teaterildsjeler i byen, bl.a. Johan Bøgh arbeidet lenge for å starte et nytt teater, og i 1909 kunne Den Nationale Scene flytte inn i en ny bygning på Engen. Biblioteket har en samling av gamle teaterplakater som også viser litt av virksomheten i den gamle teaterbygning før Ole Bull, og vi viser her et lite utvalg av samlingen.

AUTOGRAFSAMLING

Autografsamling forbinder vi gjerne med film- og sportsstjerner og deres unge beundrere. Vi tror at dette er et fenomen som tilhører vår tid. Men det gamle Salomonsens konversationsleksikon forteller at det var populært allerede i det gamle Roma. Gjennom årene har autografsamling blitt meget populært og noen samlere skaffet seg store samlinger. Med tiden har mange av de store samlingene havnet i kjente bibliotek, bl.a. i Paris, New York , London og Stockholm. Tidsskrift for samlere ble i 1880-årene utgitt i disse fire store byene.
Bergen Off. Bibliotek har fått sin lille autografsamling som gave i årene 1913-1924, og for første gang kan vi presentere et utvalg av samlingen.

BERGENHUS

Bergenhus, festningsanlegget på Holmen, hører til byens mest kjente
profiler. I Bergens- og Norgeshistorien har festningsanlegget en viktig plass. Festningsanlegget har gjennomgått store forandringer i tidens løp.
fra storhetstid til forfall og glemsel, restaurering, eksplosjonskatastrofen
i 1944, og til dagens restaurerte anlegg. Håkonshallen ble på 1700-tallet
omtalt som Magasinbygningen eller Provianthuset. Det forteller litt om forfall og glemsel. Maleren J.C. Dahl var den første som arbeidet for at hallen måtte gjenreises. I diktet Norges Storthing tar også Henrik Wergeland til orde for gjenreising, her brukes navnet Hakons Hal og det er senere blitt navnet på kongehallen. Biblioteket har i samlingene noen usignerte tegninger av Bergenhus og byens våpen.
Tegningene ble kjøpt i 1934 av en privat eier og er antagelig kopier beregnet til klisjetegninger. Som Godbiter fra samlingene viser vi her tegningene for første gang.