SØK
Om biblioteket
Tema Musikk Litteratur
Utstilling Edvard Grieg arkiv
Lesetips Lokalhistorie Vestlandsforfattere
Prosjekt For barn Ut i verden

LOKALHISTORIE / SLEKTSGRANSKNING

Personalet anbefaler:

"Glemte" Bergensforfattere
Bergen i skjønnlitteraturen er et stort emne. Boken ”Bergen forteller” redigert av Willy Dahl gir mange gode smakebiter av skjønnlitteratur med Bergen som bakteppe. Det er forståelig at Bergen er brukt som bakgrunn for mange romaner og fortellinger, bymiljøet burde også egne seg glimrende for film. Ikke alle forfattere opplever suksess som Gunnar Staalesen, noen blir både glemt og oversett av litteraturviterne.
Vi presenterer her tre forfattere som skrev bøker med vidt forskjellige emner, oppbyggelig folkelitteratur, kritiske samfunnsskildringer og humor. Felles skjebne er liten eller ingen plass i det gode litteraturselskap.

 

Hilda Dahl skrev i årene 1896-1902 syv romaner, alle utgitt på E. Olsens forlag i Bergen. Det var såkalte oppbyggelige bøker, flere av bøkene hadde forord av
pastor H. Nøklebye og det skulle vel garantere for at dette var bøker man trygt kunne lese. Hilda Dahl har nok hatt et stort publikum for flere av bøkene kom i nye opplag. I bibliotekets gamle samlinger har vi fire av hennes romaner: Agnes Hjelm, Løste livsgaader, Elisabet Smith og Solveig Tormodsdatter Birkeli. Forfatteren og personen Hilda Dahl har vært ukjent for biblioteket i mange år, men i 1986 utgav Elisabeth Aasen boken ”Kvinners spor i skrift”.

Her har hun drevet et virkelig detektivarbeide og avslører endelig sannheten om Hilda Dahl. Hilda Dahl var psevdonym for Hilda Margrethe Monsen (1862-1949) som hadde egen systue i sitt hjem i Bergen. Hun var en av de få forfatterne som ikke kom fra borgerskapet. Som en artig avslutning på beretningen om Hilda Dahl kan nevnes at en dag sendte en låner en e-post med forespørsel om forfatterinnen. Etter at han hadde fått våre opplysninger fikk jeg et gledestrålende svar: Nå hadde han fått bekreftet at han var i familie med Hilda Dahl!
Kåre Fasting (1907-1983) var journalist og forfatter. Han var født i Østre Aker, men vokste opp i Bergen. Fasting skrev mange bedriftshistorier og dokumentarer om lofot- og sildefiske, også romaner med stoff om kystfolkets liv. Her skal vi nevne to av hans Bergensromaner: ”Solen blinker i sladrespeilene” og ”Det gode kjøbmannskap”. Titlene er glimrende, de kan forlede leseren til å tro at man skal lese om Jan Herwitz by, men det er Bergen etter brannen i 1916 som skildres. Bakgrunnen er priskrigen mellom hermetikkfabrikkene i 1930-årene, og Fasting er nådeløs i sin skildring av maktkampen mellom næringslivets menn og deres metoder. Ikke uten grunn er bøkene karakterisert som en bergensk ”Dynastiet” og det er påpekt at bøkene egner seg glimrende som grunnlag for en TV dramaserie. Det er egentlig bare Willy Dahl som flere ganger har påpekt Fastings betydning som skjønnlitterær skildrer av folkelivet på Vestlandet og næringslivet i Bergen.

Sofie Bjørhovde (1891-1956) ble meget populær i sin hjemby Bergen , men ellers er hun ikke nevnt i noe oppslagsverk. I Kåre Fastings bok om Bergens Tidende er hun nevnt med et sitat fra en av de populære bøkene: ”Gud velsigne Sunnfjordingen for det han har funnet opp smaleribben”. Det var i Bergens Tidende hun skrev sin lørdagsserie om Abelone og Kanutta under psevdonymet S.Bj. i årene 1927-1937 og de ble meget populære. Dette resulterte i at Eide forlag utgav fortellingene ”Abelone og Kanutta” og ”Jette på trappen ” i årene 1949-1951, en utgave med stoff fra begge bøkene ”Gå hem og vogg” kom i 1962. Hetlands illustrasjoner til bøkene bidro til suksessen, men det ekte og muntlige bergensspråket gjorde også at bøkene snart fantes i alle bergenshjem. Vi som har levd en stund minnes også med glede Sverre Erichsens opplesninger i radioen. Erichsen som var kjent fra radioens barnetime som ”Kallemann og Amandus” hadde en bergensk tone som egnet seg glimrende til Bjørhovdes fortellinger fra Bergen. Fremdeles er bøkene etterspurt på biblioteket, og jeg tror nok at de har vært grunnlag for mange opplesninger i de bergenske hjem.

 

Tekstansvarlig: Åge Hågensen, Lokalhist. avd.

Tidligere anbefalinger

 

 

BERGEN
OFFENTLIGE BIBLIOTEK

LOKALHISTORISK
AVDELING