1. Gratulerer med utgivelsen! Gi oss noen stikkord om hva slags bok dette er.
Norg, 63 korte tekster fra fiktivt land eller reell tilstand. Forskriftsmessig bruk av nips. Elskov på trammen. Plagiat av øyestikkere. Kloning. Straff som etterlivsfenomen. Et klimadyr: Korallrevmåren. Nys brukt som biologisk krigføring. Etc.
2. Kan du fortelle litt om prosessen frem til ferdig bok? Å være alene med Norg var en stor belastning. Så jeg sendte fra meg manus så tidlig at forlaget ikke skjønte noenting. Han som nå er redaktøren min ringte meg en dag i august og spurte: Hva i all verden er dette for noe? Jeg svarte vel at jeg ikke visste helt, men at tanken var at Norg skulle utgjøre en slags offentlighet bestående av et representativt utvalg sannheter, skjebner, rapporter osv. Han var enig i at det gjenstod mye arbeid. Etter dette skrev jeg to måneder i strekk før jeg ble antatt. Og etter dette igjen: Veldig! mye mer flikking i fire nye måneder. Har strøket nesten alt jeg har skrevet. Natten før siste deadline drømte jeg at jeg ga ut en ulinjert notatblokk!
Ellers har arbeidet med Norg har vært ytterst lystbetont, men også preget av utallige kriser. Men nå i ettertid sitter jeg igjen med en følelse av at det å skrive frem en bok må være den perfekte måte å føle seg inkompetent på, liksom på den gode måten, i form av at man lærer veldig mye underveis.
3. Er det noen bøker/filmer/plater som har hatt betydning for boka og skrivingen av den? Under selve skrivingen var faktisk fravær av musikk det viktigste. Dernest: Fravær av alt annet egentlig, bøker og film og til og med folk når det sto på som verst. Men under redigerings- og språkarbeid hørte jeg mye på Arvo Pärt! Jeg tror ikke dette er særlig tydelig dersom man leser Norg. Men faktisk tror jeg det kunne bli særdeles tydelig dersom man sammenlignet det endelige Norg med utkast-Norg! Utkast-Norg er for øvrig tilnærmet lik et utkant-Norge som ingen bør dra til, for å unngå å minne dem som bor der på hvor patetiske de er. Om dette gir mening, er det i hvert fall akkurat slik det er.
4. Hvordan har det vært å slippe teksten ut i verden og vite at den vil
bli lest av kjente og ukjente? Det føles egentlig kjempeskummelt. Det handler jo om å offentliggjøre sin egen verdensanskuelse, eller ihvertfall et utsnitt av den, av sin egen tenkemåte ... Men! De gangene noen (det være seg både anmeldere og vanlige lesere) har gitt uttrykk for at de ikke bare har lest Norg, men faktisk har likt Norg, og jeg merker at de virkelig mener det, så har det vært helt, helt fantastisk!
1. Beskrivelse av boka: Heliumhjarte er ei kortprosasamling som med 20 korte historier som alle har heliumhjartet til felles. Boka startar med ein trepunkts definisjon på kva eit heliumhjarte er: ein hjarteforma ballong fylt med heilum, ein medisinsk tilstand med auke i hjartets muskelmasse, ein psykisk tilstand som råkar personar som er på veg til eller frå sterke, nære relasjoner. Alle historiene er skrivne ut frå desse tre deldefinisjonane.
2. Om prosessen fram til ferdig bok:
I januar 2008 inviterte Samlaget til manuskriptseminar gjennom ei annonse i Dagbladet. Eg sendte inn ca 25 sider med råtekst og var ein dei heldige som vart kalla inn. Få dagar etter var eg antatt. I prosessen som følgde var det hovudsakleg to utfordringar: å finne tid og overskot til å skrive ved sidan av fulltidsjobb, og å få historiene til å bli gode nok. Redaktøren ønskte at det skulle skje noko meir i historiene, anten i form av ytre hendingar, eller at lesaren fekk større innblikk i personane sine indre. Dette førte til at eg måtte kjempe ein del med manuskriptet, men i det heile var skriveprosessen lystbetont og eg er glad for at eg vart utfordra i prosessen.
3. Bok/film/musikk med betydning for boka:
Naja Marie Aidt si novellesamling Bavian. Ei forunderlig blanding av det vakre og det klaustrofobiske. Eg klarte ikkje å legge den i frå meg. Boka fekk meg til å innsjå at eg måtte ta endå ei runde med manuskriptet, strekke meg lenger både i høve til språket og stemninga i boka.
4. Om å sleppe teksten ut i verda:
Overraskande naturleg. Alt som har skjedd etter ferdig manuskript har eg hatt eit litt distansert forhold til. Det føltes heilt naturleg å stå med førsteutgåva i handa, å stå i bokhandelen og sjå boka mi i bokhylla for første gong. Eg skjønar no kva forfattarar meiner med at bøkene lever sine eigne liv når dei er ferdigskrivne.
1. Beskrivelse av boka: Thunder Road er ei bok som, ytre sett, omhandlar eit dramatisk år i livet til ein ung mann i utkant-Noreg. Og som dei fleste andre forteljingar, krinsar også denne forteljinga rundt tema som kjærleik, død, brorskap og svik. Elles håpar eg at boka på truverdig vis maktar å skildre ei menneskeleg pendling mellom to inkompatible eksistensielle perspektiv: illusjonen (den lindrande, men løgnaktige samanføyinga av dei uforsonlege motsetnadene i liva våre) og desillusjonen (den smertefulle erkjenninga av at desse motsetnadene ikkje let seg samanføye).
2. Kan du fortelle litt om prosessen frem til ferdig bok?
Eg sende dei fyrste, ustrukturerte prosjektskissene inn til Samlaget alt i 2003, og fekk oppmuntrande tilbakemeldingar. I tida som følgde skreiv eg litt no og litt då, men eg greidde aldri å mobilisere den disiplinen som måtte til for å pense prosessen inn på eit konstruktivt spor. Fyrst i 2007 bretta eg opp ermane og bestemte meg for å prioritere skrivearbeidet. I februar 2008 sende eg inn eit fyrsteutkast, og to månader seinare var eg antatt av forlaget. Sjølv om manuset på mange måtar var relativt ”ferdig” ved innlevering, gjorde eg mange språklege justeringar i tida fram mot utgjevinga. For meg blei dette den mest spennande fasen av prosessen, ikkje minst takka vera redaktøren min, som følgde meg opp med kloke og inspirerande innspel.
3. Kan du nevne noen bøker/filmer/plater som har hatt betydning for bokaog skrivingen av den? Thunder Road er ein referanse til Springsteen-låta med same namn. På sett og vis tenkjer eg at denne låta fungerer som ein slags bardun for boka mi – i tematisk forstand, men også stemningsmessig. Samstundes har eg tenkt, med fare for å framstå som i overkant pretensiøs, at delar av tematikken i boka kan oppsummerast i Shakespeare-sitatet «All things that are, are with more spirit chased than enjoyed». Eit anna litterært tangeringspunkt er den djupt desillusjonerte Ask Burlefot i avsluttinga av Sangen om den røde rubin, der han leverer det hjarteskingrande credoet: «Kjærligheten er en ensom ting.» Elles har eg, som mange andre i min generasjon, vore svært fascinert av filmskaparen David Lynch. Eg har mellom anna skrive ei hovudfagsoppgåve som krinsar rundt den mørke og gåtefulle Mulholland Dr. frå 2001. Boka mi kan på ingen måte seiast å ha særleg mykje til felles med denne filmen. Eg har, i motsetnad til den konvesjonsavkreftande og genreoverskridande Lynch, valt å fortelje ei historie innanfor rammene av eit velprøvd, klassisk format. Samstundes har eg prøva å plante ei vag, udefinerbar uro like under den narrative overflata. Eg har også gjort ein freistnad på å introdusere eit element mot slutten av romanen som redefinerer ”naturlovene” og skaper eit brot som gjer at forteljinga tetnar til og mørknar. I så måte kan ein kanskje seie at eg har henta eitt og anna filmtriks frå Lynch.
4. Hvordan har det vært å slippe teksten ut i verden og vite at den vil bli lest av kjente og ukjente?
Det har vore ei skremmande, men samstundes veldig positiv oppleving. Dei gledelege tilbakemeldingane eg har fått frå lesarar og kritikarar har gjeve meg inspirasjon til å satse vidare på skrivinga.
1. Fem stikkord om boken:
Mørk, suggerende, intelligent, mulig kvalmende og humoristisk.
2. Om prosessen fram til ferdig bok:
Jeg kom i kontakt med forlaget ved å sende manus inn til dem. Det har ikke vært så mye arbeid etter at det ble antatt. Jeg ga meg selv tre måneder med å jobbe frem en noe mer utviklet versjon. Også fordi redaktøren ønsket noe mer stoff, slik at det ble litt lenger. Har strøket noe for å få det strammere, også etter gode forslag fra redaktøren. Samarbeidet med redaktøren har gått fint, hun forsikret meg om at vi ønsket å ta det i samme retning da vi snakket sammen i starten. Hun har også gitt meg frihet til å ta de endelige valgene. Om jeg setter foten ned under en diskusjon lar hun det bli med det, og har altså respekt for hvor forfatteren ønsker å føre teksten. Et bra trekk ved en redaktør.
3. Bøker/filmer/musikk med betydning for boken:
Kan nevne fem filmer boken slekter på. Taxi driver, Gjøkeredet, Apocalypse now, Mulholland Drive og Fight Club. Men boken er egentlig mer uttenkt enn at den er så sterkt inspirert. Hovedlinjene tar utgangspunkt i noen jobber jeg har hatt. Harry Houdinis hus og ulykkesdelen i boken føler jeg at jeg har kommet på selv egentlig.
Det er ikke så mange sitater i boka, husker noe fra Apocalypse Now og Ghost Dog når det kommer til filmer.
4.Hvordan har det vært å slippe teksten ut i verden og vite at den vil
bli lest av kjente og ukjente?
Å slippe boken ut i verden har vært bra det. Kan jo bli litt mye fokus på bok iblant, sånn blant folk man treffer og familie, men man skal vel ikke klage over at folk er interessert.
Kjersti Rorgemoen har tidligere bidratt i tidsskriftet Kraftsentrum og utgitt fanzine-samlingen Ikke til hjemlån sammen med Agnes Ravatn, Anja og Mari Ulset.
1. Gratulerer med bok! Kan du gi oss fem-ti stikkord som kan beskrive den? De kan få åtte substantiv: Notat, episodar, hund, gris, piano, bokbuss, skepsis, analyse.
2. Fortell litt om hvordan det har vært å arbeide frem denne boka?Prosessen tok til rett før eg leverte masteroppgåva mi, då eg fekk telefon frå ein redaktør som hadde lese tekstar eg hadde fått publisert i ymse tidsskrift. Det var ein hyggeleg telefon, sjølv om det var litt vanskeleg å høyre kva redaktøren sa. Men eg byrja i alle fall å skrive fiksjon, og det føltes ganske frigjerande etter å ha prøvd å vore ein akademikar i månadsvis. Eg sendte det som etterkvart blei til eit manus i fleire omgangar til den før omtala redaktøren, som stadig oppmuntra meg til å skrive og som til slutt sa eg var antatt. Sjølve skriveprosessen var overraskande vanskeleg, og eg kunne iblant bli ganske fortvila over kor sakte hjernen min verka å fungere, men så kom det nokre skapingsglimt av og til då eg følte noko liksom skjedde. Dette var lettande, og etterpå brukte eg å nynne sjølvgodt heile vegen heim frå kontoret.
3. Kan du nevne noen bøker/filmer/plater som har hatt betydning for boka og skrivingen av den? Eg prøvde å lage ein tilslørt kopi av forordet til Montaigne i hans Essays, som prolog til boka mi, fordi det er eit forord som samlar alle tekstane til eit tydeleg prosjekt. Eit sjølvsentrert prosjekt: temaet hans er han sjølv. Eg sentrerte prosjektet kring Magna Bekk, ho set seg ned og noterer ned brotstykke frå sitt liv, og ho utgjer såleis det strukturelle limet i boka. Eg prøvde også å stjele struktur frå Ferdaminni fraa Sumaren 1860 av Vinje: mange korte, enkeltståande tekstar med høve for digresjonar i aust og vest, men med eit tydeleg subjekt i hovudrolla som bind det heile i hop.
Elles har eg sikkert blitt påverka av alt eg har lese, sett og høyrt mens eg skreiv, men kjem ikkje på fleire innlysande inspirasjonskjelder.
4. Hvordan har det vært å slippe teksten ut i verden og vite at den vil
bli lest av kjente og ukjente? Fint og skummelt. Ein vil jo nå lesarar viss ein skriv, men det er ikkje til å stikke under ein stol at ein blir litt avkledd av å skrive, viss ein då skriv noko som - på det eine eller andre viset - er oppriktig. Og det oppriktig må ein jo vere.
5. Fem bøker eg har lese i det siste som eg likte veldig godt: Ramstein Pensionat av Guri og Sigrid Sørumgård Botheim Z av Pål Norheim Med andre ord av Magne Rommetveit Imot kunstenav Tomas Espedal 17. roman av Dag Solstad
Tommy Skoglund har tidligere bidratt i antologien Markér som ulest.
1. Fem stikkord om boka: Tilsynelatende enkle prosadikt om døden.
2. Kan du fortelle litt om prosessen frem til ferdig bok? Den eldste setningen i boken ble skrevet 3. juni 2006, etter en lengre dialog med min daværende huseier på Røa. Vi drakk hvitvin i hagen som er avbildet på omslaget. Året etter fikk jeg plass ved Skrivekunstakademiet etter å ha sendt inn 42 prosadikt. Ved skoleslutt, i mai 08, hadde jeg 10 prosadikt som jeg var middels fornøyd med. Forlaget tok kontakt etter å ha lest disse tekstene i en antologi. En kan si jeg brukte 2 år på ca. 20 setninger og et halvt år på resten av boken.
3. Kan du nevne noen bøker/filmer/plater som har hatt betydning for boken og skrivingen av den? I fjor høst, når boken i store trekk ble skrevet, leste jeg ikke en eneste bok fra perm til perm. Det var forstyrrende å sette seg inn i noe annet. Men jeg forsøkte de gangene jeg trodde at jeg trengte nye impulser.
4. Hvordan har det vært å slippe teksten ut i verden og vite at den vil bli lest av kjente og ukjente? Sorgløst. Vi visste jo at vi kom til å skilles. Det var helt avgjørende å avslutte boken innvendig før den kunne «slippes ut i verden».
1. Gratulerer med bok! Kan du gi oss en kort beskrivelse av den?
Handlar om den første glade dagen etter mange triste dagar og er såleis både trist og håpefull. Håpar eg.
2. Fortell litt om prosessen frem til ferdig bok? Prosessen fram mot ferdig bok var lang. Eigentleg skulle teksten som vart debuten min vere ei lengre novelle i ein novellesamling. I fleire år leverte eg andre noveller som skulle stå saman med denne, men ingen av dei fungerte saman med teksten som til slutt vart ein roman. Den skilde seg for mykje ut og var nesten ferdig i to år, før eg fekk ein redaktør hos Samlaget som fann ut at me berre skulle gi den ferdige teksten ut for seg og ta fatt på novellene etterpå. Og det var eg nøgd med!
3. Kan du nevne noen bøker/filmer/plater som har hatt betydning for boka og skrivingen av den?
Litteratur og musikk er jo i stor grad tjuveri, om det nå er medvite eller umedvite så eg tør ikkje seie for mykje om kor eg har stole frå til denne boka. Då kan jo nokon komme etter meg! Nei det er vanskeleg å seie. Då eg starta å skrive på vidaregåande vart tekstane mine veldig lett farga av det eg nett hadde lese. Td. satt Tarjei Vesaas, Jon Fosse og Ragnar Hovland alle sine tydelege spor. Men etterkvart som eg las og skreiv meir vart desse spora forhåpentleg ikkje så synlege lenger.
4. Hvordan har det vært å slippe teksten ut i verden og vite at den vil bli lest av kjente og ukjente?
Då teksten endeleg skulle bli bok var eg berre glad for det og tenkte verkeleg ikkje stort over kva som kunne skje etterpå. Eg hadde låge ambisjonar, men vart overvelda av responsen i etterkant. Masse fine bokmeldingar og mange gode tilbakemeldingar frå folk som hadde lese boka mi. Ei veldig bra oppleving med andre ord.
5. Anbefal fem bøker! 1. Kanon. Samarbeidsprosjektet til teiknerane Fiske og Kverneland. Kanskje dei mest underhaldande biografane som går på to bein. Boka Olaf G om målaren Olaf Guldbrandsen er og eit must.
2. Ikkje gløym klassikerane. Det er ein grunn for at dei er det. Eg las Selma Lagerlöf si bok Keiseren av Portugalia i sommar. Nydelege og tragiske saker.
3. Fjorårets nobelprisvinnar på norsk Gullfisken omsatt av Ragnar Hovland. Utruleg bra og anneleis enn det eg vanlegevis les.
4. Per Petterson. Dei første novellene han skreiv var topp, og romanen Det er greit for meg som eg las i sommar. Slår den siste prislønna romanen ned i støvlane. Intens fortelling frå ein forfattar som skriv fordi han må, ikkje fordi han kan.
5. Frode Grytten sine noveller. Alle saman. Berre å starte på toppen. Korte tekstar er alltid best.
