I boka Hvite tenner av den britiske debutanten Zadie
Smith møter vi tre familier med forskjellig kulturelt opphav. Handlingen
foregår i London og vi følger familiene Jones, Iqbal og Chalfen
gjennom de 30 siste årene av det 20. århundre. Smith beskriver
et flerkulturelt miljø hvor hovedpersonene på uunngåelig
vis veves sammen både sosialt, historisk og genetisk.
De tre familiefedrene står i fokus: antihelten Archibald Jones,
inderen og restaurantsliteren Samad Iqbal og genteknologen Marcus Chalfen.
Når deres barn bryter med foreldregenerasjonens verdinormer, kommer
både rasemotsetninger og kløften mellom generasjoner fram
i dagen. Vi følger familiene i dagliglivet på godt og ondt
hvor mangelen på tilhørighet er et gjennomgående tema.
Dette gir utslag på ulike måter hos hovedpersonene. De er
alle engelske, men på forskjellig vis.
Persongalleriet er fargerikt og mangfoldig, og det er ikke mangel på
temperament og kreative hendelser. Boka bør ikke leses bare pga.
aktualiteten. Språket er rikt og Smith har en utrolig fortellerglede
med mye humor og fantasi, noe som gjør boka lettlest til tross
for sine 500 sider. Det har vært diskusjoner om kvaliteten til oversettelsen
av boken hvor begge sider har vært representert. Uansett gir Hvite
tenner oss en leseropplevelse til ettertanke.