Første del av Andrzej Tichys roman Sex liter luft åpner med kapittelet ”Förste veckan efter” og beskriver Ivans første dager etter … ja, etter hva da? Vi får nemlig ikke vite hva som egentlig har skjedd, men Ivans mamma har i hvert fall forsvunnet fra leiligheten, og det viser seg snart at alle menneskene i drabantbyen der han bor også har forsvunnet. Det finnes ingen mennesker noe sted, bare katter, måker, andre ”urbane” dyr – og Ivan. Denne apokalyptiske situasjonen har vi nok alle en eller annen gang drømt, eller mardrømt om, men man innbiller seg som oftest at man skulle kunne takle situasjonen på et vis. Den unge Ivan blir derimot nokså apatisk, han forstår naturlig nok ikke hva som har skjedd, og hans få forsøk på å finne det ut fører ingen vei. Han reagerer med å trenge seg inn i andres tomme leiligheter, han ramponerer dem, tar med seg enkelte ting, men det er hele tiden uten noe overordnet mål om å overleve på best mulig vis eller skape seg et nytt liv.

Boken består av tre deler som alle inneholder beskrivelser av uker før og etter det inntrufne. Mellom kapitlene kommer et såkalt kontrapunktisk kapittel der et ”vi”, eller egentlig flere ”vi”, snakker i munnen på hverandre. Det kontrapunktiske er nettopp denne sammenstillingen av flere perspektiver på samme hendelse eller tidsforløp uten at hovedpersonens stemme får delta. Det er lett å forestille seg at dette kan være stemmene til alle menneskene som har forsvunnet, men det er slett ikke så lett å finne ut hva de egentlig vil si ettersom de hele tiden motsier og avbryter hverandre.

Når vi følger Ivan i dagene og ukene før katastrofen eller utryddelsen, avdekkes et liv som kanskje ikke er mindre mistrøstig enn etterpå, om enn på en helt annen måte: Mesteparten av tiden går med til destruktivt tidsfordriv sammen med kompisene eller å forsøke å være til minst mulig bry for sin deprimerte mamma. Om dette kan kalles en dystopisk roman, det vil si en roman med en negativ fremtidsvisjon, kan man i hvert fall ikke avgrense dystopien til fremtiden. Romanens nå virker nemlig ikke å være så veldig langt unna.

Tichy fikk den høythengende svenske prisen Borås Tidnings debutantpris for denne romanen, og det må sies å være vel fortjent. En mer tankevekkende politisk og samtidig uavklart poetisk roman er det lenge siden jeg har lest.

Samtlige mottakere av Borås Tidnings debutantpris er å finne på Bergen Offentlige Bibliotek:

2006: Andrzej Tichy
2005: Ida Börjel
2004: Jonas Hassen Khemiri
2003: Daniel Sjölin
2002: Maria Zennström
2001: Lotta Lotass

Sist oppdatert 09.12.06

Tekstansvarlig: Cathrine Strøm, Galleri

©Bergen. Off. Bibliotek