Svendsen er ansatt ved Universitetet i Bergen og har skrevet en rekke filosofiske bøker om så forskjellige temaer som kjedsomhet, ondskap, biologisme (alt menneskelig forklares som resultat av gener) og altså denne om mote. Det skrives og snakkes en masse om skjønnlitteratur, men i media lever faglitteraturen et liv i skyggen enda godt skrevet faglitteratur er minst like underholdende som en god roman. Det må ikke forveksles med kjedelige lærebøker som skal gulpes opp igjen til eksamen, og her kreves ingen forkunnskaper, bare nysgjerrighet.

Boken er delt opp i 8 kapitler som alle innledes med sitater fra skjønnlitteratur:

“Prey, how many suits does she wear out in a year?”
- “Oh, dear Sir! A fine lady’s clothes are not old from being worn, but by being seen”.
Richard Steele: The Tender Husband (1705)

“I feel like shit but look great”. Bret Easton Ellis: American psycho (1991)

Hva ligger i begrepet mote? Hvis vi sier at noe er moderne, mener vi da nødvendigvis at det er positivt? Er mote ensbetydende med noe nytt? Absolutt ikke. Motene er mer eller mindre resirkulerte trekk fra tidligere moteretninger, alt er mer eller mindre retro og det er vanskelig å forestille seg som er helt annerledes enn noen har sett før. Charles Beaudelaire knyttet moten til jakten på det skjønne, men det er ikke nødvendigvis skjønnheten som er mest iøynefallende når motehusene lanserer sine kolleksjoner.
Er mote kunst eller design? Enhver som har bladd i kunstbøker vil registrere at kvinneidealet har skiftet voldsomt gjennom tidene, og at det er klærne som skaper kroppen og ikke omvendt. I dag lever kirurger og helseguruer godt på alle de som er misfornøyd med naturens produkt og ønsker et annet utseende. Moten er en del av det samme, klærne skal signalisere et individs særpreg. I vår del av verden er det knapt mulig å skille de rike fra de fattige på klesdrakten, for ikke engang merkene sier noe fordi billige etterligninger er så dyktig laget at en må være ekspert for å skille originalen fra kopien. Allikevel skapes distinksjoner mellom sosiale lag fordi moten brukes til å etablere en stil som er typisk for et miljø. Kunsten er å være både individualist og en del av et miljø, en balanse mellom å være konform og så spesiell at det defineres som umoderne. Klær bærer i seg koder som gir signaler til omverdenen og de har verdi som symbol på sosial tilhørighet. Bruksverdien er nesten alltid helt underordnet. Forbrukeren kjøper ikke et klesplagg, men en drøm om den man vil fremstå som, og forbrukeren i et evig jag etter nye varer og kapitalismen er helt avhengige av hverandre. Er det varen i seg selv som gir glede, eller er det jakten på varen, opplevelsen av å ”shoppe” som gir glede?

De som definerer seg som hevet over eller satt utenfor moten; hvor lang tid tar det før nettopp den stilen den gruppen/personen har valgt er fanget opp og blitt en del av masseproduksjonen og ikke lenger kan påberope seg status som subkultur? Finnes det i det hele tatt noe i vår moderne/postmoderne verden som er utenfor moten?

En kan la seg forarge over unødvendig forbruk, men ingen slipper unna. Ingen er så motebevisste som de som søker det enkle liv ute i naturen i sin fritid, med høyteknologi og design på alt fra støvlene til koppen de drikker av, enten den er av plast eller tre med utskjæringer, for ikke å snakke om ryggsekken eller teltet...

Sist oppdatert 04.06.07

Tekstansvarlig: Elin Huseby, Hovedutlånet

©Bergen. Off. Bibliotek