SurÊn har skrevet en lettlest og morsom bok der jeg-personen blir bedt
i brorens bryllup i Bergen. Som innbarket ungkar er han fullstendig blottet
for illusjoner om den hellige ektestand: "Jeg så på dem og tenkte at de hadde sett noe i hverandre
som ingen andre så, og at de trolig hadde sett feil, det ville vel
bli klart for dem om noen år. Det kunne jeg ha sagt i en tale. De
har giftet seg med ekteskapet. Det kler deres CV. For eksempel. Eller:
Hun så en tittel og trygg inntekt i ham og sa hun likte ham. Det
fant han uimotståelig. Han forelsket seg i hennes sympati."