LESETIPS 2003

Øystein Stene
Ventemesteren
Aschehoug 2003

Ventemesteren er en underholdende roman, med et lett parodisk persongalleri og en naiv tone som minner litt om Erlend Loe. Men det er akkurat som om temaet til Stene blir mer alvorlig utover i boken enn forfatteren på forhånd hadde tenkt.

En helt fraværende far, en delvis fraværende mor, oppvekst hos en onkel som går i dameklær, en tante som har en elsker, en fetter som sover seg gjennom barndommen til han oppdager farens andre rolle som kvinne og deretter gyver løs på verden for å investere penger og tjene enda flere penger ; Even Huuks (!) bakgrunn rulles opp i møtene med Gregor Gallefoss, terapeuten som forsøker å gjøre ham til et frigjort (tilpasset?) individ. Even greier ikke å forholde seg til følelser og lengsler og trener mentalt på å la alt strømme gjennom seg uten å gripe aktivt inn, uten å la noe berøre seg. Målet er den endelige, rene tilstand av venting på absolutt ingenting, en tilstand der ingen forstyrrelser er mulig. Han er intelligent og belest, og fysisk feiler det ham ingenting, men han har ingen drift eller lyst, ikke engang seksualdrift, og det bekymrer naturligvis omgivelsene kolossalt, spesielt den særdeles handlingsorienterte fetteren, hans rake motsetning. Fetter Konrad har satt penger i det nystartede MedStat som ved hjelp av sin nyutviklede intervensjonsterapi mener de er på sporet av noe stort. For å bli godkjent som pasient må en nærmest forplikte seg til å bli frisk, for MedStat lover en helbredelsesprosent på over 99%. Even er ikke en vellykket pasient, og Gregor Gallefoss fremstilles ikke verken som særlig sympatisk eller klok, bare med en kullsviertro på terapiens makt.
Synsvinkelen er hele tiden hos Even, og han forteller i en nøktern, analyserende tone. Det er bare når han skildrer andre menneskers reaksjoner på ham selv at det såre og litt triste kommer fram. Om han velger å bli i det ventende og på den måten isolere seg fra alt menneskelig, eller om han vil bli det "frigjorte" menneske Gallefoss tegner med brutalt bred penn går ikke helt klart fram. Kanskje er utgangen Evens egen. Men hva med Ada? Eller blir det med Ada?