LESETIPS 2005

Jurij Rytcheu

Magiske tall

Pax 2003

Vinteren 1919 tilbrakte Roald Amundsen på polarskuta Maud innestengt av isen, utenfor Tsjerkotka ved Wrangeløya (kart). Dette er imidlertid ikke en fortelling om Amundsens møte med et naturfolk, men en fortelling om et naturfolks møte med Amundsen. Målet hans var å drive med isen til Nordpolen, men så lenge isen stengte skipet inne var deres eneste sosiale omgang de tre mennene som var igjen ombord og de ti innbyggerne i det lille samfunnet i iskanten, hvor denne perlen av en roman utspiller seg; en blanding av fiksjon og fakta som fagfolk kan gremme seg over, men som lesere bare kan glede seg over.

Samtidig med Amundsen kommer den russiske revolusjon til stedet, i skikkelse av en ung, idealistisk lærer som straks går i gang med undervisning for å bringe folket i Tsjerkotka til innsikt i kapitalens utbytting av de fattige. I praksis lever tsjuksjiene allerede etter kommunismens leveregel nummer en, alt materielt skal deles, og at de er fattige har de aldri tenkt over - og etterhvert innser den nyankomne at det kanskje er han som har mest å lære. Kampen mellom den unge enken og den gifteferdige piken om lærerens gunst er kostelig, og hvordan de avfinner seg med resultatet er ikke mindre enn imponerende.

Gjennomgangsfiguren i boken er Kagot, en klok og vitebegjærlig mann, utpekt som sjaman i sin egen stamme, men etter at hans kone dør av noe som sannsynligvis var meslinger, nekter han å utføre seremoniene han er lært opp til. Han tar datteren med seg og slår seg ned i samfunnet ved isen, men ved å rømme fra sine plikter som sjaman begår han en dødssynd, og for å redde datteren sender han henne med skipet til nordmennene når isen går opp.

Forfatteren vokste selv opp i en "jarange", tsjuktsjienes tradisjonelle bolig. Fortellingen om Kagot bygger på faktiske hendelser, men er en roman og ikke en dokumentar. Det gjør den ikke mindre interessant og spennende, tvertimot. Det er en herlig bok hvor alt sees fra tsjuktsjienes side, og at forfatteren har førstehånds kjennskap til samfunnet han beskriver, merkes veldig godt. Kommunismens utsendte får slipt av seg noen kanter i møtet med fangsfolket og livets harde realiteter så langt nord, Amundsen fremstilles som en klok og tålmodig menn, et mye mer sympatisk protrett av forskeren enn det som har vært vanlig i norsk litteratur. Her er ikke en romantisk myte om naturfolket, men en romantisk myte om mannen som "oppdaget" dem....

Samfunnet langt mot nord var slett ikke uoppdaget - amerikanske handelsskip hadde anløpt flere ganger og Kagot hadde selv tatt hyre og lært seg nok engelsk til at direkte komminikasjon med Amundsen var mulig.

Les mer:

Dagbladet

NRK

Nettbiblioteket om polare helter

Bergens tidende

Introduksjon Forfatterregister Tittelregister Kronologisk register

BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK LESETIPS