En sommer så het og regnfattig at et oppdemmet
vannreservoar tørker inn.
Landsbyen Hobb's End i Yorkshire kommer til syne for første gang
på femti år. En gutt på 13 år som leker i ruinene
faller gjennom taket på et uthus. I mudderet setter hånden
hans seg fast i skjelettet av en menneskehånd. Dette er en av de mest spennende og på samme tid interessante krimbøker
jeg
har lest på en god stund. Historien fortelles på tre plan:
Førstebetjent
Alan Banks' etterforsking av en femti år gammel forbrytelse, et
for leseren
anonymt manuskript fra tiden etter krigen; en øyenvitneskildring
av
hendelsene som ledet fram til den grufulle forbrytelsen, og fortellingen
om
manusforfatterens liv etter at landsbyen ble lagt under vann. At
fortellingen veksler mellom forskjellige tidsepoker gjør sitt for
å drive
opp spenningen. Peter Robinson har virkelig gjort seg flid med de historiske
detaljene fra landsbyliv i England under annen verdenkrig. Hovedpersonene
er
troverdige og tildels fargerike, det er ikke vanskelig å bli revet
med av
deres skjebner. Det at leseren gis anledning til å gjette en del
av
sammenhengene før forfatteren avslører dem gjør ikke
boka mindre spennende,
tvert imot. Et lite minus for den norske oversetteren som ikke alltid
finner
de rette idiomene. Kanskje denne boka burde leses på originalspråket.
Den
bør ihvertfall fryde enhver elsker av klassisk krim.