Året er 1990, stedet Stavanger. Jarle Klepp
er en 17-årig gymnasiast på Kongsgård skole. Jarle har
kjæreste, kamerater, spiller i band og har Palestina-skjerf. Foreldrene
er skilt. Moren har han et godt forhold til, kan egentlig snakke med henne
om alt. Faren er alkoholisert og Jarle har problemer med kontakten.
Jarle er altså en vanlig unggutt, og han lever stort sett slik de
andre ungdommene han kjenner. En dag begynner en ny gutt på skolen
og med ett blir Jarles verden snudd opp ned. Jarle blir helt fascinert,
ja besatt, av den nye gutten Yngve Lima fra Haugesund.
Yngve er annerledes enn andre gutter Jarle kjenner. Han virker redd, og
det er noe hemmelighetsfullt over måten han oppfører seg
på. Men Jarle synes han er skjønn og blir helt besatt av
Yngve. Det er en besettelse som Jarle selv ikke forstår, ”Yngve
er gutt og jeg er ikke homo”. Men interessen som minner sterkt
om forelskelse, tar helt makten i Jarles liv.
Til slutt fører det til kaos, og han mister
både kjæresten Katrine og Yngve.
30 år gammel og utdannet er Jarle tilbake til Stavanger og moren.
Endelig får både Jarle og leseren vite hemmeligheten om Yngve,
og her gir forfatteren en avslutning som virker helt ekte og troverdig.
Jarle får treffe Yngve igjen, og da tør han endelig gjøre
det han drømte om som 17-åring. Han kysser Yngve, men nå
virker det helt naturlig og som det eneste riktige.
Dette er ikke en bok om homofili, men en drivende god fortelling om oppvekst,
fascinasjon og forelskelse, og om ungdom. Språket er friskt og levende,
og handlingen fortelles så engasjerende at det er vanskelig å
legge boken fra seg. Etter min mening har boken kvaliteter til å
bli en skikkelig kultroman. Som leser får jeg lyst til å si:
”Bravo, Tore Renberg, dette var bra!” Anbefales på det
varmeste.