Skulle man ønske å la seg inspirere
av en skribent, med personlig og intelligent stil og en pennespiss dyppet
i mørk humor og treffende ironi, som levde fra 1893 til 1967 og
derfor ble ganske gammel til tross for sin interesse for og opptatthet
av døden... "The collected Dorothy Parker" fremheves herved som
månedens boktips.
Parker var flink med ord, og med mennesker. Ta f.eks. novellene. Hun dømmer
oss ikke. Hun bare utleverer oss. I bok- og teateranmeldelsene er hun
ikke nødvendigvis fra seg av begeistring, men hun gjør oss
interesserte og nysgjerrige. Diktene hun skrev kan vi også oppleve
i denne samlingen.
Bonusen ved å følge opp dette boktipset er altså et
møte med Dorothy Parker som i tillegg til å være god
til å skrive, også (på sitt beste) viser oss at sannelig:
Folk er folk! Og hva så om hun er litt slem av og til? Parker ser
ikke ut til å ha vært den som godtet seg på andres bekostning.
Hun tilbyr oss bare, hvis vi ønsker det, et glimt av hvor små
vi noen ganger kan være i vår storhet. Eller mener jeg hvor
store vi kan være når vi tror oss små?