Paasilinna-bok nr. 2 oversatt til norsk (fra finsk – ikke svensk!) av Nøste Kendzior, har allerede skapt en begeistret, om enn uoffisiell, Paasilinna-fanklubb over det ganske land, det være seg bokanmeldere så vel som bibliotekarer og andre lesere. Den første var den på samme tid vemodige, sprø og tidvis hylende morsomme, episodiske Harens år, fra 2004 (1. finske utg.1974). (Lesetips) Den ulende mølleren (1. finske utg. 1981) er ikke like full av gærne historier, men handler derimot om ”gærningen” Gunnar Huttunen, møller (og innflytter) et sted i Nord-Finland, og hans kamp for å overleve i et (bygde-)samfunn der folk som uler i natten – enten det nå er av pur glede eller av vemod – blir ansett som sinnssyke. Det er en mer alvorspreget bok enn Harens år, men like fullt er den proppet av hendelser og ordvendinger som kaller på gapskrattet. I tillegg til å være morsom og bygdedyrskritisk er den direkte spennende, der store deler av boken vies Huttunens flukt fra sinnssykehuset i Oulu og hans påfølgende eremitt-tilværelse på stadig flukt fra øvrighet, bygdefolk og glefsende bikkjer, romantisk der vi føler med Gunnar og hagekonsulenten Sanelma i deres ”umulige” kjærlighetsforhold, klump-i-halsen-frembringende ved sin beskrivelse av venneforholdene Gunnar vs den seriøst alkoholiserte postbetjenten Piittisjärvi, mellom Gunnar og lensmannsbetjenten Portimo. I tillegg beskrives finlandssommeren så man får lyst til å fly rett til skogs. Nøste! Vi vil ha mer!!

PS: Etter at dette ble skrevet har Nøste kommet med nok en Paasilinna-oversettelse, nemlig: De hengte revenes skog.

Tekstansvarlig: Trond Blom, Musikkavdelingen

Oppdatert 28.09.06

©Bergen. Off. Bibliotek