Mikael
Niemi holder fast ved sin sprudlende fortellerglede fra Populærmusikk
fra Vittula, som kom på norsk i 2001. Handlingsmessig er Knølhølet
helt annerledes. Boken er bygd opp som en rekke enkeltfortellinger om
hvordan livet har utartet seg etter at det er blitt mulig å tilbringe
livet på andre planeter og univers. Romferd er blitt en folkesport.
Tittelen på boka er navnet på et romdiscotek hvor diverse
tvilsomme eksistenser tar seg en fest i ny og ne.
Boken er ikke en science fiction i vanlig forstand.
Niemi er inspirert av Douglas Adams og den kan leses som en parodi på
science-fiction sjangeren. Man humrer godt over Niemis ville påfunn;
for eksempel har Gud fått navnet Rulle og menneskene er blitt tildelt
0,002 stemmer i det intergalaktiske parlamentet. Boken er morsom, men
den har også en alvorlig undertone. Noen av temaene som tas opp
er ensomhet, skapelsesberetninger og religion.
Enkelte vil nok oppleve boka som kaotisk siden det ikke finnes noen hovedperson,
og det er således ingen rød tråd mellom fortellingene.
Men boken er i alle fall et spennende eksperiment og skiller seg ut fra
resten av bokhøsten.