LESETIPS 2000

Loe, Erlend

"Naiv, super"

Cappelen, 1996

Det var denne boken som for alvor gjorde Erlend Loe kjent. Tittelen består av to ord som egentlig er motsetninger. Naiv betyr i følge fremmedordboken enkel, ukunstlet, barnslig, enfoldig, troskyldig, mens super er noe som er over det vanlige, det ytterste. Hovedpersonen er en ung mann med få erfaringer, og med de store, eksistensielle spørsmål hengende over seg. Hva er egentlig meningen med livet? Det er en fase de fleste mennesker går gjennom, en eller annen gang, men Loes hovedperson tyr til ganske originale metoder for å komme seg ut av sitt livs dilemma. Det hele starter prosaisk nok med at han blir slått i krokket av sin eldre bror. Alle som har eldre søsken vet hvor forsmedelig det er at de alltid er større, eldre, sterkere, flinkere - i det hele tatt, de har overtaket. Da storebror med vilje slår lillebrors kule ut i buskaset, sprekker det for ham. Han isolerer seg i en lånt leilighet og skriver lister over hva som er bra og hva som er dårlig. Et forsøk på å systematisere verden og skape orden i det kaos han føler behersker tilværelsen. Og så kjøper han seg et Brio bankebrett. Når frustrasjonen blir overveldende, banker han på brettet til det går over. Spørsmålene han stiller seg er store, løsningene er enkle. Egentlig går det hele bare over, og skal en analysere boken grundig, er det fare for at det hele blir for naivt og ikke så veldig supert. Men Erlend Loe har et blikk for situasjoner, og de morsomme episodene kommer så tett at leseren aldri får tid til å stille de mest kritiske spørsmålene.

Elin Huseby, Hovedutlån for voksne