Dag ut og dag inn sitter han som kalles Knust Glass på en bar i en by i Kongo. Han har en egen evne til å få de andre bargjestene til å fortelle sine merkelige, vanvittige eller absurd-sørgelige livshistorier – han har i det hele tatt evnen til å lytte og å observere, og til å gjenfortelle uten at saften av historiene forsvinner. I tillegg er han særdeles bevandret i litteraturhistorien, men har en uærbødig innstilling til alt han har lest: han bruker det han trenger og kaster alt annet på båten.

Bar-eieren, som for øvrig kalles Den sta sneglen, ser alt dette og gir Knust Glass en skrivebok med oppfordringen om å notere ned det han ser og hører fra barkrakken sin. Resultatet får vi lese i denne boka, der også Knust glass sin egen historie gradvis siver fram på sidene. Fortellingene, den ene mer tragikomisk enn den andre, handler om private erfaringer som ofte kan knyttes opp mot forholdet mellom Kongo og landets tidligere kolonimakt, Frankrike. Det hele er formidlet i en muntlig stil, uten skriftspråkets ”jålete” tegnsetting, og er i det hele tatt fulle av språklige spark i flere retninger.

En bok fylt av bar-historier høres kanskje ut som en nokså traurig affære, men denne boka er derimot både full av vidd og eksistensielt raseri. Slik forklarer hovedpersonen selv det:

Sist oppdatert 13.01.2009

Tekstansvarlig: Cathrine Strøm, Galleri

©Bergen. Off. Bibliotek