LESETIPS 2007

Maja Lee Langvad

Find Holger Danske

Borgen, 2006

Hva vil det si å være norsk? Er du norsk hvis bare den ene av foreldrene dine er norsk og du har vokst opp i Norge? Er du norsk hvis du ble adoptert hit da du var liten og har bodd her siden? Er du norsk hvis du har norske foreldre, men har bodd hele ditt liv i et annet land? Er du norsk hvis du gifter deg med en som ikke er norsk, og bosetter deg i et annet land? Er du norsk hvis du som innvandrer vifter med norske flagg på 17. mai? Er norsk hvis du som innvandrer liker brunost og rømmegrøt bedre enn tandoori? Er du norsk hvis du heller spiser sushi, kebab eller vårruller enn lutefisk og kjøttkaker?

I mange debatter om innvandring virker det som om grensene for nasjonalitet er udiskutabelt klare. Men det har aldri vært en fast, ensartet befolkning i Norge, verken for hundre år siden eller i dag. Folk har til alle tider utvandret, innvandret, blitt adoptert eller giftet seg over landegrensene. At mange oppfatter norskhet som bestemt av noen utvalgte karakteristika både hva angår utseende, arverekke og oppførsel, er å være blind for realitetene og ekskluderende ovenfor en stor del av den faktiske befolkningen.

Find Holger Danske er debutsamlingen til Maja Lee Langvad. Hun er en dansk poet. Eller er hun det? Hun har en fødselsattest som stadfester at hun ble født på Kastrup i 1980, men hun har i tillegg en annen attest som viser at hun ble født i Seoul i Korea tidligere samme år. Er hun dansk eller koreansk eller begge deler?

Hun har skrevet en bok som er tynn som en diktsamling og som kategoriseres som dikt, men den består av spørsmål, påstander, ordbokoppslag, omskrivninger av politiske program, kopi av fødselsattester med mer. Collage, dikt eller debattbok eller alt sammen?

Et sted i boka listes det opp en lang rekke påstander om verden – slike som stadig blir uttalt, av en selv eller av andre, som var de Sannheter. Når de settes sammen på denne måten blir det tydeligere at det ikke finnes én sannhet, bare en rekke ulike oppfatninger av verden. Vi tar oss bare altfor sjelden tid til å virkelig tenke over hva som blir sagt. For øvrig består boka for en stor del av spørsmål til jegets adoptivmor, jegets biologiske mor og til jeget selv. Spørsmålene er usentimentale, vonde – og vesentlige. Hva ville du som adoptert for eksempel svart på dette: ”Betragter du det som en fordel eller en ulempe at have to mødre? Og hvis du mener, du ikke har to mødre, men én mor: Er det da din mor eller din adoptivmor, som ikke er din mor?” Eller et av spørsmålene til adoptivmoren: ”Betragter du det, at du og jeg er blevet bragt sammen, som en tilfældighed, eller mener du, det er skæbnen, der har bragt oss sammen?”

Selv om boka ikke med det første ser ut som en ”vanlig diktsamling” besitter den det som kanskje er litteraturens fremste egenskap: å stille spørsmål, få leseren til å undre seg, reflektere over verden og det vi kaller virkeligheten.

Sist oppdatert 08.02.07

Tekstansvarlig: Cathrine Strøm, Galleri

©Bergen. Off. Bibliotek

Introduksjon Forfatterregister Tittelregister Kronologisk register

BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK LESETIPS