LESETIPS 2001

Loe, Erlend

"L"

Cappelen, 1999

Romanen L ble markedsført lenge før den var ferdig, og forventningene var enorme. Utgangspunktet for boken er drømmen om å gjøre noe virkelig stort, noe som kan sette spor etter seg - som Heyerdahls ekspedisjoner. Men hva i all verden skal unge mennesker finne på i vår velordnede, allerede oppdagede verden for å komme i historiebøkene? Hvordan blir man en kjernekar og hvordan skal alminnelige kjekke gutter bidra til å bygge landet?

Opptakten til handlingen er morsom, i beste Erlend Loe-stil. For å skaffe penger til en ekspedisjon, prøver han å sjekke opp en rikmannsdatter. Det virker som den enkleste måten å skaffe penger på. Det går heller dårlig, men på et eller annet vis får han tak i penger likevel. Så er det planleggingen, reisen og selve oppholdet. For i våre dager finnes det ikke egentlig så mange øde øyer igjen, og de som er øde er ikke alltid så idylliske. Sandfluer, for eksempel. Erlend og kameratene finner til slutt en øy, de planlegger sine respektive prosjekter, like håpløse alle sammen - og de kjeder seg etter hvert grundig. De spede forsøk på å fullføre prosjektene renner ut i sanden, og det gjør på mange måter boken også. Deler av fortellingen fra Stillehavsøya blir kjedelig lesning. Prosjektet er originalt, men det bærer ikke hele boken gjennom.

Elin Huseby, Hovedutlån for voksne