For et par uker siden analyserte diverse kjentfolk den store de Lillos hit’en Neste sommer, i Ravis TV-program Landeplage. Noen sa noe om at den traff – om ikke alle – så svært mange med en stemningsbeskrivelse og –frembringelse av den ultimate sommeren – den vi har i minnebøkene hver for oss, og som inneholder svaberg, sol og bading. Da fikk jeg det for meg at jeg måtte anbefale denne boken, etter som forrige sommerferie for min del, nettopp var en suksessfull reise tilbake til mitt ultimate sommerrike: Jomfruland. Jeg kastet unger og telt i bilen og dro av gårde, til denne perlen utenfor Kragerø, akkurat der Telemark og Sørlandet hilser på hverandre.
Denne usedvanlig smekre øy ytterst i Telemarks skjærgård, ligger langstrakt på bred front mot Skagerak. Åtte kilometer strekker hun sitt rullestenspanser langsefter havets horisont. Sett fra den flygende fugls perspektiv kan saktens landskapet rundt fergeleiet ved Aasviks butikk, Kubukta, Løkstad og Skadden, ligne kloa på havets kardinal. – Altså: hummeren, og her kan legges til: hun er under en kilometer bred på det bredeste.
Jomfruland ble gjenopplevd, Jomfruland ble vist frem: yttersiden med saltstein og rullestein, den fantastiske eikeskogen, badestedene på Øitangen, fyrtårnene og ikke minst kaféen ved Tårnbrygga. Der kom vi også over denne boken, skrevet av rullesteinsindianer Knut Johnsen, som vi etterhvert også kom til å treffe (andre gang du møter et menneske på Jomfruland gjenkjenner du det, tredje gang hilser man, og fjerde gang skåler man!).
Oppholdet fikk en ny dimensjon når vi med boken i hånd kunne gå rundt på alle stedene som blir beskrevet. Vi kunne sitte på steinbenken til Anker og lese om steinbenken til Anker, der mange av bokens historier har sitt utspring: der, utenfor Hovedgården, satt nemlig Christian Anker Sørensen, og han var kjent for å stoppe kjente som ukjente for å slå av en prat. Der (og andre steder) møttes også Anker og Knut J., og gjennom 16 år (1982-1998) skrev sistnevnte ned mange av historiene og stubbene fra øyen – vinter som sommer – og man får et riss av et 90-årig virke som ikke alltid var pur idyll og dans på roser, til tross for de vakre omgivelsene. Tittelen og undertittelen på denne boken gir en god pekepinn på hva den handler om, og man MÅ ikke ha vært på Jomfruland for å ha utbytte av den, man man får garantert lyst til å DRA dit hvis man leser den! God tur.

Tekstansvarlig: Trond Blom , Musikkavdelingen

Sist oppdatert 12.09.07

©Bergen. Off. Bibliotek