|
|||||||||||||||||||||
LESETIPS 2008 Marc Falkoff (red.): Poems from Guantánamo: the detainees speak
Under disse forholdene har enkelte fanger forsøkt å holde sin mentale helse ved like ved å skrive dikt og små tekster, først risset inn på engangskopper og lignende, siden på papir, når de etter hvert fikk tilgang til dette. I boka Poems from Guantánamo har Marc Falkoff, som er juss-professor og frivillig advokat for flere av fangene, samlet noen av diktene som har unnsluppet sensuren og de strenge sikkerhetstiltakene. Alle poetene er presentert med navn og bakgrunn så langt det har latt seg gjøre, og boka inneholder også et forord som forsøker å si noe om hva slags tekster En av dem som er representert med noen dikt i samlingen er Shaikh Abdurraheem Muslim Dost fra Pakistan, som før fengslingen ifølge boka var en respektert teolog, poet og journalist. Mens han satt fengslet skrev han flere tusen dikt, men da han slapp ut i 2005 fikk han bare med seg en håndfull av dem. Alle de andre var forsvunnet eller ble konfiskert. Et av diktene han risset inn på en kopp lyder:
… som jo unektelig minner om Bertolt Brecht kjente dikt «An die Nachgeborenen» (eller «Til ettertidi» i Olav H. Hauges oversettelse), skrevet i et gryende nazi-Tyskland. Poems from Guantánamo er, i likhet med tekster skrevet av fanger i russiske Gulag-leirer, i tyske konsentrasjonsleirer og i chilenske fengsler under Pinochet, sterke vitnesbyrd om at litteraturen er et sted mennesket kan beholde verdigheten også under uverdige forhold. ©Bergen. Off. Bibliotek Sist oppdatert 09. juni 2008 |
|
||||||||||||||||||||
|