Dostojevskij tar i denne boken opp de problemstillinger som først
får sin utførlige behandling i Forbrytelse og straff, og
i Brødrene Karamasov.
Det som gjør boken ekstra interessant, er at forfatteren bruker
en så usympatisk person til å målbære sin kritikk
av datidens tro på fornuftens og opplysningens makt.
Hovedpersonen er et kjellermenneske både i konkret og overført
betydning - hans egen mislykkethet utløser et intenst hat til alle
medmennesker, og i trangen til å være noe mer enn alle andre,
men uten å besitte noen evner eller forutsetninger for å kunne
bli det, står bare en mulighet igjen - å bli den mest ondskapsfulle
av alle.