Norsk film pleier ikke akkurat trekke de store publikumsmasser.
Det har imidlertid "Detektor" gjort, og selv om manusforfatteren ikke
kan ta æren for det alene, så har ikke norske filmer akkurat
utmerket seg med humoristiske og treffende replikker. Her er teksten god
filmen gjennom. Dialogene flyter og replikkene sitter som skudd.
Hovedpersonen er psykolog med en problematisk morsbinding. Fritiden bruker
han på å dra land og strand rundt med en metalldetektor og
en ustoppelig skravlende kamerat, og både psykologer, mødre
og samer får sine pass påskrevet uten at noen bør ta
det fornærmelig opp. Humor og menneskelighet dominerer og en forlater
kinosalen med en smil om munnen. Manus "Detektor" kan også leses
som bok med stort utbytte. Ikke engang sceneanvisningene er kjedelige,
men typisk Erlend Loe