Bøker om Ambrosia Tønnesen

Det er 150 år siden billdedhuggeren Ambrosia Tønnesen ble født. Hun vokste opp i Ålesund, men flyttet med familien til Bergen da hun var 14 år. I mange år tilbrakte hun mye tid utenlands, men det var Bergen som var hjemme, og huset hennes, Ambrosiahuset, eksisterer enda. Det ble flyttet fra Fjøsangerveien i 1996 for å gi plass til motorveien og hører nå til Hordamuseet.

En kvinnelig skulptør, og dessuten en som fikk utmerkelser og forsørget seg selv med kunsten sin er interessant både kunsthistorisk og fra et kvinnehistorisk synspunkt. I forbindelse med jubileet blir Jorunn Veitebergs nye bok om kunstneren utgitt. Hun utga også et lite skrift om Ambrosia Tønnesen i 1985 som ikke er presentert her, men ellers er det som finnes av skrifter om kunstneren i biblioteket tatt med.

Boken blir snart tilgjengeliggjort i sin helhet på nettsidene til biblioteket. Boken gjengis med velvillig tillatelse av forfatteren Chr. Hysing-Dahl

Jorunn Veiteberg:
Ambrosia Tønnesen : "Stenhugger i det Fine". En biografi

"Boka ... handlar om kva det innebar å vera kvinner og kvinnelege kunstnarar på slutten av 1800-talet, men i sentrum står Ambrosia Tønnesen og histroia om korleis ho skapar seg eit liv som ei moderne kvinne med kunst som levebrød. Det er ei forteljing om ein kvinneleg bildehoggar, eller som ho sjølv presenterte seg på eit handskrive visittkort frå 1894: "Ambrosia Tønnesen Stenhugger i det Fine"

Tone Wikborg: Ambrosia Tønnesen
I: Den skjulte tradisjon: - skapende kvinner i kulturhistorien.
Red. av Kari Vogt

"For en mann å slå seg igjennom som billedhugger i Norge i forrige århundre kunne ofte nok være et hasardiøst foretagende - for en kvinne å satse på skulptur som levebrød må ha virket nærmets utenkelig. Tegning og maling kunne aksepteres som kvinnelige sysler, en billedhuggers arbeid er på en ganske annen måte gysisk krevende og ble ikke ansett som egnet for kvinner. Eller for å sitere Ambrosia Tønnesen, den første norske profesjonelle kvinnelige utøver:
"Å male er en behagelig kunstart. I forbindelse med billedhuggerarbeide er det meget maskulint arbeid, en må være både snekker og smed dersom en skal klare sig selv."

Elisabeth Aasen:
Bergenske kvinner : fra Sankta Sunniva til Karine korgekone

"I 1888 kom hun til Paris, som ble et godt arbeidssted. Hun var elev hos billedhuggeren René St. Marceaux, der lærte hun å hugge i marmor og støpe i bronse. En tid gikk hun på Académie Colarossi. Hun var en dyktig elev, som kunne undervise de andre elevene når læreren ikke var der, og lønnen var friplass. Hun arbeidet i eget atelier uten hjelp. Nå lærte hun å hugge i marmor. Det var hardt arbeide med hammer og meisel, men det likte hun godt: "Jeg liker å utføre det manuelle arbeid ved et billedhuggerverk. /.../ Det tar tid, men det er interessant." Franske kunstervenner la merke til arbeidsstilen, Ambrosia Tønnesen var "hun som arbeider alene"."